Overlevende etter brystkreft sliter med sex lenge etter avsluttet behandling

ESMO, PARIS (Dagens Medisin): Dagens Medisin møter Smedsland foran hennes poster i Hall 4 på kongressenteret Paris Expo på kreftkongressen ESMOs andre dag. Der presenterer overlegen ved brystkreftavdelingen på OUS (Radiumhospitalet/Ullevål), nå i permisjon som doktorgradsstipendiat, funn fra en litt annerledes kreftstudie.

Del av større studie

Smedsland forteller til Dagens Medisin at kartleggingen av seksuell helse hos brystkreft-langdstidsoverlevere kun er én del av en større spørreskjemabasert studie.

– Studien har kartlagt alle kvinner mellom 20 og 65 år som ble diagnostisert med brystkreft i 2011-2012. Disse pasientene ble identifisert i Kreftregisteret, og ble tilsendt et omfattende spørreskjema i posten. Gjennom disse spørsmålene skulle vi kartlegge vanlige seneffekter etter brystkreft, med spesielt fokus på seksualitet og arbeidsliv, forteller Smedsland.

Kontrollgruppe fra HUNT

I substudien som presenteres på årets ESMO-kongress i Paris var det totalt 1241 brystkreftoverlevere som responderte og var kvalifiserte for denne substudien. Kontrollgruppen, altså sammenligningsgrunnlaget, var kvinner i samme aldersgruppe i den såkalte HUNT-4-studien (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).

– Ved å analysere dataene har vi kunnet finne ut av hvilke seneffekter brystkreftoverlevere sliter med, og hvilke typer behandlinger som er forbundet med redusert seksuell helse, sier Smedsland.

Sjeldent med langtidsdata

Ifølge PhD-stipendiaten samsvarer funnene i undersøkelsen med det man allerede mistenker i klinikken.

– Vi har mye kunnskap om seksuell helse fra den akutte delen av behandlingen, som under kjemoterapiperioden og de første årene etter behandling. Men langtidsdata som dette, mer enn fem år etter diagnose, det har vi hatt veldig lite av. Tidligere studier er også inkonklusive.

Sliter med seksuell helse

Smedsland påpeker at de nå presenterer gode data, som bekrefter det brystkreft-miljøet har mistenkt.

– Brystkreftoverlevere sliter med sin seksuelle helse i mange år etter behandlingen. Dette ser vi spesielt i den direkte sammenligningen med svarene fra HUNT-4-undersøkelsen, sier hun.

Resultatene fra spørreundersøkelsen, sammenlignet med svarene fra HUNT-4-undersøkelsen, viser følgende:

• Seksuell nytelse var mindre enn tidligere, og fysisk ubehag var større blant brystkreftoverlevende
• Det var ingen forskjeller i seksuell helse hos brystkreftoverlevende som var i postmenopausal alder (55 år +) ved diagnosetidspunkt
• Brystkreftoverlevende som ved tidspunkt for spørreundersøkelsen fikk endokrinbehandling, hadde lavere seksuell funksjon, mindre nytelse og større fysisk ubehag
• Brystkreftoverlevende som fikk adjuvant kjemoterapi hadde dårligere seksuell funksjon, mindre nytelse og større fysisk ubehag
• Brystkreftoverlevende som tidligere hadde blitt behandlet med aromatase-hemmer hadde dårligere seksuell funksjon, mindre nytelse og større fysisk ubehag.

Rammer spesielt yngre

De viktigste funnene er, ifølge Smedsland, at det er spesielt yngre brystkreftoverlevere (diagnostisert før overgangsalder), og pasienter som er tyngre systemisk behandlet med cellegift og antihormonell behandling, som har økt risiko for seksuelle utfordringer etter brystkreft

– I det brystkreftspesifikke livskvalitetsskjemaet har de langtidsoverlevende fått spørsmål om seksualitet som går på hyppighet, altså hvor seksuelt aktive de er, interesse for og glede ved å ha sex, og spørsmål som går på fysisk ubehag ved sex.

– Hvorfor har dere ønsket å forske på dette aspektet ved brystkreftoverlevelse?

– Vi gjør dette for å få satt mer fokus på temaet. I oppfølgingen av brystkreftpasienten er det viktigst med fokus på tilbakefall. Det er det primære målet med oppfølgingen. Men dette er en stor gruppe med pasienter som sliter med masse ting, og helsepersonell kan bli flinkere på å bruke tid på blant annet dette i oppfølgingen, sier Smedsland.