Håper nye data kan hjelpe leger med å behandle hjernemetastaser

ESMO, PARIS (Dagens Medisin): Yri er overlege ved Seksjon for lindrende behandling og Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB), Avdeling for onkologi på OUS Radiumhospitalet. Under ESMO-kongressens andre dag deltok Yri i en såkalt «Mini Oral Sesson» på CNS-tumorer, svulster i sentralnervesystemet.

Yri forteller at det er gjort en god del studier der de selekterte pasientene har hatt god allmenntilstand og lav sykdomsbyrde.

–  Disse er ikke nødvendigvis representative for pasientene vi møter i daglig praksis. Derfor ønsket vi å samle inn data om pasienter vi møtte i hverdagen gjennom en såkalt observasjonsstudie. Pasientene ble inkludert fortløpende når de kom til oss, og vi fulgte dem uavhengig av behandling, forklarer Yri.

Pasienter ble også inkludert ved Sykehuset Vestfold, Sykehuset Telemark, Sørlandet Sykehus og Helse Møre og Romsdal Ålesund.

– Relativt unikt i så stor skala

Under studieperioden ble det samlet inn data på sykdom og behandling, og noe som kalles «Patient Reported Outcome Measures» (PROM).

– Dette brukes for å se på hvordan pasientene selv rapporterer at de har det, både før og under behandling. Det er relativt unikt at dette brukes i så stor skala. 914 pasienter var med i studien, mens omtrent 700 har levert PROM-skjemaer. Av naturlige årsaker er frafallet i en slik studie ganske stort, ettersom flere av pasientene ikke lever lenge, sier overlegen.

Det forskningsgruppen nå har sett mest på, er de pasientene som synes å ha en dårlig prognose, til tross for behandling.

– Noen av pasientene får såkalt helhjernebestråling, noen blir operert, noen får stereotaktisk strålebehandling, og noen får medikamentell behandling. En stor andel, omtrent 40 prosent av pasientene, får helhjernebestråling. Det er en omstridt behandling, sier Yri.

Behov for bedre seleksjon

Stråling av hele hjernen en omfattende behandling som kan gi en god del bivirkninger for pasientene.

– Vi er nødt til å klare å plukke ut pasientene på en bedre måte: De som ikke lever lenge nok til å få nytte av det, og de som lever lenge og kan få nytte av det. Medianoverlevelsen for pasienter med hjernemetastaser er tre og en halv måned fra diagnosetidspunkt, og dette har historisk sett vært nesten uendret over de siste 40 årene.

Yri og kollegene har sett på faktorer som kan si noe om hvem som lever kort eller lengre. En faktor som er kjent for å være sterkt knyttet til prognose, er allmenntilstand.

– Denne kategoriseres i flere grupper rangert fra 0-5. Hvis du er i gruppe 0 er du nærmest funksjonsfrisk, og hvis du er i gruppe 4 er du helt sengeliggende g pleietrengende.

Pasienter i klasse 3-4 kjennetegnes blant annet ved at de hviler mer enn halvparten av dagen.

– Det er bred enighet om at disse pasientene ikke bør ha tumorrettet behandling, men god lindrende behandling. Motsatt er pasientene i gruppe 0-1 i ganske god form, og det synes å kunne forsvare å gi de tumorrettet behandling. Men så har vi en mellomgruppe, gruppe 2, forklarer Yri.

– Der tror vi ofte at de kanskje ikke er så syke, og de kan være oppegående og ute av senga. Men vi ser allikevel at de lever like kort som pasientene i gruppe 3-4 selv om de har fått helhjernebestråling.

Helhjernestråling eller ikke

I dag får mange av pasientene med hjernemetastaser, som rangeres i gruppe 2, helhjernebestråling.

– Spørsmålet nå er om disse pasientene egentlig bør ha helhjernebestråling, eller om man i alle fall må argumentere for eller mot den behandlingen. Dette er et vanskelig spørsmål for kreftleger, og vi håper at denne studien kan gjøre det lettere å si hva som taler for eller mot behandling. Dette er ikke noe revolusjonerende nytt, men nå har vi enda bedre belegg for å si det, sier Yri.

– Du har blitt invitert til å holde muntlig innlegg om studien på ESMO her i Paris. Hva betyr det for deg og forskningsgruppen?

– At vi får inn en studie på denne gruppen med pasienter på en sesjon om CNS-svulster, som hovedsakelig dreier seg om tumorrettet behandling og primære hjernesvulster, det er en stor anerkjennelse for det arbeidet vi har gjort, avslutter overlegen.