Luftforurensning kan være årsak til lungekreft blant ikke-røykere

ESMO, PARIS (Dagens Medisin): Studien skal legges frem på en av hovedpresentasjonene på årets ESMO-kongress på lørdag. Forskningsoppsummeringen («abstractet») som ligger til grunn for fremleggelsen ble offentliggjort fredag.

Det er god grunn til å la seg merke ved studieresultatene som nå legges frem, mener overlege og professor Odd Terje Brustugun ved Drammen sykehus og Universitetet i Oslo.

– Det er topp-folk som står bak dette. Charles Swanton er en berømthet innen feltet med å prøve å finne årsaker til kreft, og spesielt lungekreft. Det er også et svært materiale, og et område vi per i dag vet lite om – hvorfor personer som ikke røyker får lungekreft. Vi har mistenkt at forurensning kan spille en rolle, men uten å ha en direkte årsaksforklaring på dette.

– Sterke indisier

I studien har forskerne tatt utgangspunkt i data fra over 400.000 personer fra England, Sør-Korea og Taiwan. De har også undersøkt vanlig lungevev fra mennesker og mus etter å ha vært utsatt for luftforurensning, og undersøkt konsekvensene av forurensning ved sykdomsprogresjon i musemodeller.

Forskerne finner at høyere konsentrasjon av forurensningspartikler i luften var assosiert med økt sannsynlighet for kreft, og større sannsynlighet for EGFR-mutasjoner.

– Det er interessant at en stor andel av personene har fått ulike typer genmutasjoner, inkludert EGFR-mutasjoner, men uten de får kreft med én gang. Det er andre triggere – blant annet disse forurensningspartiklene – som utløser kreftsykdommen, sier Brustugun.

Gjennom museforsøkene, har forskerne avdekket en immunrespons som kan forklare hvorfor cellene utvikler seg til kreft, en immun signalvei kalt «interleukin-1-beta-aksen».

Ettersom studien ikke er lagt frem på kongressen ennå, understreker Brustugun at det er vanskelig å påpeke eventuelle feilkilder og usikkerhetsfaktorer.

– Men så vidt jeg kunne se i abstractet var det kun i museforsøk man påviste den spesifikke immunresponsen. Dermed kan det være noe usikkert om det er denne som også er relevant hos mennesker, og som er aktuell for behandling. Så det er nok mer som skal til for å konkludere sikkert her – selv om det er sterke indisier.

Les flere saker fra ESMO 2022 her. 

– Gode grunner til å redusere forurensning

Dersom det er en kobling mellom forurensning og EGFR-mutert lungekreft slik forskerne av den ferske studien postulerer, kan det få følger på flere nivåer, mener Brustugun.

– Dette gir enda bedre grunner til å unngå for mye forurensning. Det så ut til at risikoen var avhengig av partikkelstørrelse og konsentrasjon – jo flere og større partikler du får ned i lungene, jo verre er det. Da er det et poeng å prøve å redusere forurensningen eller beskytte oss på en eller annen måte.

En bedre forståelse av mekanismene bak, vil også kunne bli utgangspunkt for utvikling av nye behandlinger mot lungekreft.

– Hvis signalveien interleukin-1-beta er en viktig aktør i prosessen, så kan vi eventuelt hemme denne for å kunne stoppe videre kreftutvikling fra forstadier.

Brustugun mener at studien underbygger verdien av brede befolkningsundersøkelser og å samle inn data til større biobanker.

– Slike store undersøkelser kan føre til spennende nye funn som leder til hypoteser eller mer konkrete konklusjoner.

Han viser til studien også er et godt eksempel på en kombinasjon av forskning på mennesker og dyr.

– Dette viser translasjonsforskningens potensial – at man kan starte med epidemiologisk forskning, og så via basalforskning – inkludert dyreforsøk –, ta med kunnskapen over til studier på mennesker.

Oppgitte interessekonflikter:

Odd Terje Brustugun oppgir at han var norsk hovedutprøver for en studie med anti-interleukin-1-beta-antistoff mot lungekreft, ledet av Novartis.