Store forventninger til årets europeiske kreftmøte

Torsdag åpner den europeiske kreft-kongressen ESMO de virtuelle dørene – og flere norske krefteksperter vil sitte over den kommende helgen for å få siste nytt innen sine terapiområder.

De store sesjonene som heter «Presidential symposium» går over helgen, med siste hovedsesjon på mandagen. I disse sesjonene er det ventet data på behandlinger for en rekke kreftformer – brystkreft, livmorhalskreft, melanomer, prostatakreft og lungekreft.

Spent på Presidential symposium
Seksjonsoverlege Line Bjørge ved Seksjon for gynekologisk kreft ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus er veldig spent på hva som blir presentert under plenary session, på livmorhalskreft.

– Det er knyttet store forventninger til studien Keynote-826, som presenteres i hovedsesjonen første dag. I denne studien har man undersøkt effekten av å legge immunterapi til standard behandling for pasienter med tilbakefall av livmorhalskreft. Dette er en randomisert fase III-studie og vi vet fra tidligere at studien er positiv.

Bjørge viser til at hun har forhåpninger om klinisk relevante resultat, som også kan være praksisendrende, ettersom studien presenteres i hovedsesjonen og «det er kjent at dataene sampubliseres med en artikkel i NEJM».

– Videre vil flere andre studier for pasienter som mottar immunterapi for både livmorhalskreft og livmorslimhinnekreft, tidlig fase-studier for pasienter med sjelden ovarialkreft. Mest interessant blir det å se hvordan nye behandlingstilnærminger for ovarialkreft blir, gitt at immunterapi synes å være lite effektivt.

Viktige data om melanom
– Det er mye spennende som presenteres på melanom i år, sier Anna Winge-Main, overlege ved OUS Radiumhospitalet.

Melanom er den kreftformen hvor man lengst har behandlet pasienter med immunterapi i form av sjekkpunkthemmere mot PD-1 eller CTLA-4. Behandlingene opphever hemming av immunsystemet som kreftcellene utnytter og hjelper T-cellene drepe kreftcellene, forklarer Winge-Main.

Da PD-1-behandlingene først ble godkjent, var de første aktuelle for melanom (føflekkreft) med spredning, og etter dette ble behandlingen godkjent for lungekreft og andre kreftformer.

Winge-Main opplyser til Dagens Medisin at det siden 2019 har vært lov å i Norge å behandle pasienter med operabel, lokalavansert kreft (stadium III) adjuvant, etter operasjon. Under årets ESMO er det ventet data i enda tidligere stadium av operabel kreft med pembrolizumab (Keytruda).

– Adjuvant behandling
– Jeg er veldig spent på å høre første data om adjuvant behandling for pasienter med stadium II melanom. Data fra fase 3 studien KEYNOTE-716 blir presentert på presidential symposium på lørdag og da får vi vi høre om denne gruppen også burde tilbys adjuvant behandling.

Hun peker på at det for stadium III-pasienter ble publisert data fra tre store fase III-studier der man så en redusert risiko for tilbakefall på 50 prosent. Det la til grunnlaget for å gi adjuvant behandling til pasientene som blir behandlet for lokalavanserte melanom (stadium III) per nå.

Winge-Main forteller at Kreftregisteret har data på alle melanom pasienter i Norge, uansett stadium.

– Vi har fra Radiumhospitalet sett på tall sammen med Kreftregisteret, og vi har funnet at norske pasienter med stadium IIB og -C har overlevelse henholdsvis litt dårligere enn stadium IIIA og på nivå med IIIB. Å kunne behandle denne pasientgruppen tidlig, og unngå lokalavansert– eller –fjernspredning, kan medføre et skifte i adjuvant behandling. Dette er den første av studiene som publiserer data. Vi tror de andre medikamentene vil vise liknende resultater senere, som vi så ved de tre studiene for adjuvant behandling av stadium III.

Ser frem til covid-19-data 
Winge-Main er også spent på data fra SECOMBIT-studien som ved å sekvensere undersøker hvordan man bør behandle BRAF-muterte pasienter. – Skal de behandles med signalhemmere først og deretter kombinasjons immunterapi, eller omvendt? Eller en kortere periode først med signalhemmer før immunterapi? Slike data kan bli praksisendrende, påpeker melanom-eksperten.

– På ESMO kommer også de første dataene om adaptiv immunitet og vaksinasjon for SARS-CoV-2 hos kreftpasienter. Dette er viktige data for alle som jobber med kreft, for å vise om pasientene blir like godt dekket av vaksinene. Her vil vi få noen indikasjoner blant annet fra CAPTURE-studien, sier Winge-Main.

Tidligere immunterapi
Lungekreftspesialistene har også forventninger til forskning som viser effekt av immunterapi i tidligere sykdomsstadium.

– Jeg har blant annet forventninger til nye data på immunterapi og målrettet behandling ved tidlig-stadium sykdom, enten før eller etter operasjon, sier Odd Terje Brustugun, overlege ved Onkologisk seksjon på Drammen sykehus og leder i Norsk lungekreftgruppe.

– Det vil trolig også komme interessante effektdata på målrettet behandling mot de mer sjeldne genforandringene ved metastatisk sykdom, samt på kombinasjonsbehandling med målrettet terapi og cellegift og/eller immunterapi, sier Brustgun til Dagens Medisin.

Overlege Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet, og nestleder i Norsk onkologisk forening er også spent. 

– ESMO er alltid spennende, med nye resultater fra kliniske studier.

Det pleier å være et møtepunkt også, og det går vi dessverre glipp av i år, men jeg gleder meg til følge foredragene, sier lungekreftspesialisten til Dagens Medisin

Helland viser også til at data på immunterapi i tidligere behandlingslinjer blir viktig.

– Vi ser immunterapi er flyttet framover i behandlingslinjene i flere diagnoser, og som ventet er det også studier der immunterapi kombineres med andre terapiformer.

To store studier innen uro
Daniel Heinrich, leder i Norsk onkologisk forening og overlege ved Kreftavdelingen på Sykehuset Innlandet er i år spent på om det kommer praksisendrende nyheter innenfor uro-onkologi.

Under presidential symposium på søndag skal det presenteres data fra en ny arm i STAMPEDE studien og PEACE-1-studien.

– Om dette blir praksisendrende avhenger av hva dataene viser. Begge disse studiene omhandler om man skal intensivere behandlingen enda mer for pasienter med prostatakreft som har metastatisk sykdom ved diagnosetidspunktet. I dag får disse hormonblokkerende behandling og cellegift. Nå skal vi få svar på om det å legge til behandling med hormonblokkerende tabletter gir ekstra gevinst, sider han til Dagens Medisin.

Heinrich mener imidlertid at det ikke er opplagt om disse studiene vil ha positive resultater eller ikke.

– Når det allikevel kommer to studier samtidig, på samme presidential symposium, så kan det tyde på at de kanskje går i samme retning, sir han.

Interessekonflikter: Daniel Heinrich har mottatt foredragshonorar og vært utprøver i studier for MSD.
Anna Winge-Main oppgir å ha mottatt foredragshonorar fra BMS, MSD, Novartis og Roche. 

Line Bjørge opplyser at hun har mottatt en forskningsbevilgning fra legemiddelselskapet AstraZeneca til en forskerinitiert studie. Bjørge har tidligere deltatt i advisory boards for eggstokkreft for AstraZeneca, Tesaro/GSK og Clovis. Hun vært og er utprøver ved ulike immunterapi-studier for pasienter med livmorhalskreft for både Roche og MSD.

Åslaug Helland og Odd Terje Brustugun har mottatt forskningsstøtte og/ eller foredragshonorar fra flere av selskapene som utvikler legemidler for å behandle lungekreft.