Overraskende stor effekt av immunterapi mot nyrekreft

ESMO (Dagens Medisin): Ved å sette sammen data fra ikke mindre enn fire registre, har norske forskere kartlagt hvordan det har gått med pasienter som har fått diagnosen nyrecellekarsinom fra 1995 til 2018. 

Overordnet viser dataene at pasientene lever lenger. Men forskerne har også gått nøyere inn i behandlingsdata som foreligger fra 2008 og fremover. Spesielt interessante er funnene som gjelder pasienter med metastaser som har fått flere behandlingslinjer.

– Vi hadde ikke forventet en så stor effekt av immunterapi, sier overlege Katarina Puco ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Hun er førsteforfatter av en e-poster om dataene som nylig ble publisert i forbindelse med kreftkongressen ESMO 2021. Studien er finansiert av legemiddelselskapet Pfizer.

LEVER LENGER: Pasientene som fikk minst tre behandlingslinjer, hvorav en av disse var immunterapi (gul linje), hadde en høyere median totaloverlevelse enn pasientene som ikke fikk immunterapi (grå linje).

– Stort sprik

Dataene viser at 400 pasienter hadde fått tre eller flere behandlingslinjer. Pasienter som fikk immunterapi i en av behandlingslinjene, hadde en signifikant bedre overlevelse sammenlignet med pasienter som ikke fikk immunterapi.

– Vi hadde ikke trodd at spriket mellom overlevelseskurvene skulle være så stort, sier Puco, som viser til at man ikke har sett en like stor forskjell i tilsvarende immunterapi-studier. Pasientene som fikk immunterapi, hadde en median totaloverlevelse på 4,7 år. Tilsvarende tall for pasienter som ikke hadde fått immunterapi, var på 2,5 år.

– Vi har ikke noe definitivt svar på hvorfor det er slik. Vi tror det for eksempel kan være at immunterapien endrer tumorbiologien, og på den måten endrer responsen på senere behandling.

Puco legger til at det i hovedsak er legemiddelet nivolumab som pasientene har fått.

Ikke funnet forskjeller

Forskerne har ikke avdekket skjevheter i utvalget som kan forklare forskjellene.

– Vi har korrigert for alle de variablene vi har kommet på, som kjønn, alder, kalenderår for diagnose, histologi og hvorvidt pasienten hadde metastaser ved diagnosetidspunktet. Men vi finner ingen systematiske forskjeller.

Hun legger til at funnet heller ikke skyldes at noen pasienter har fått behandling uvanlig lenge, og slik trukket opp gjennomsnittet.

– Denne studien bekrefter at det er viktig å bruke immunterapi, sier Puco.

Endret behandling

I studien tar forskerne utgangspunkt i historiske data. Behandlingen av nyrecellekarsinomer er endret i tidsperioden.

Tidligere besto behandlingen kun av tablettbehandling med såkalte tyrosinkinasehemmere (TKI) eller mTOR-hemmere samt monoterapi med nivolumab. I dag er kombinasjonsbehandling med THI sammen med immunterapi standard førstelinjebehandling.

Men funnene er også relevante i klinikken i dag, mener hun.

– Selv om det nå er standard å gi kombinasjonsbehandling som førstevalg, er det en åpning for kun å gi tyrosinkinasehemmer, suntinib eller pazopanib i førstelinje. Det gjelder for pasienter med en god prognose. Noen studier tilsier også at dette kan gi like god effekt. I tillegg er det ikke fornuftig å kjøre «full guffe» med kombinasjonsbehandling på skrøpelige pasienter.

– Bør tilbys immunterapi

Puco mener at klinikere bør være bevisste på effekten av immunterapi som registerdataene viser.

– De fleste bør tilbys immunterapi, enten som kombinasjonsbehandling eller immunterapi som monoterapi i senere linjer.

Puco tror også at funnene kan starte en diskusjon om en mer langvarig effekt av immunterapi enn det behandlingslengden tilsier. Hun tror også det kan bli aktuelt å diskutere hvorvidt det er aktuelt å gi immunterapi i flere omganger.

Under halvparten får behandling

En nedslående trend i tallmaterialet er imidlertid andelen av pasienter som får behandling.

– Det er litt skuffende at det er i underkant av 50 prosent av pasientene som får førstelinjebehandling, sier Puco.

Hun tror at komorbiditeter og høy alder kan være en del av forklaringen. Kartleggingen viser at over 40 prosent av pasientene var over 70 år gamle.

– Det kan være at man velger ikke å gi behandling på grunn av alder, komorbiditeter, at pasientene har dårlig allmenntilstand – eller av andre årsaker. Men det skal også legges til at noen av disse pasientene kan ha blitt operert og ikke har behov for medikamentell behandling.

Skal studere operasjonspraksis

Nå skal forskerne jobbe videre med datamaterialet, og de har flere planer. Blant annet planlegger de å se på operasjonsdata.

Dagens Medisin har tidligere omtalt funn fra CARMENA-studien, som ble publisert under den amerikanske kreftkongressen ASCO i 2018. Norske pasienter deltok i studien, som viste at mange pasienter med avansert nyrekreft ikke har nytte av å få fjernet nyren ved diagnosetidspunktet, og at overlevelsen tvert imot kan påvirkes negativt.

– Vi kommer til å se på operasjonsdata og endringer i praksis, forklarer Puco.

Katarina Puco opplyser at hun har vært utprøver for flere flere legemidler mot nyrekreft, men at hun ikke har interessekonflikter i forbindelse med denne saken.