To koronastudier publisert under kreftkongressen

Artikkelen er oppdatert.

ESMO (DAGENS MEDISIN): To studier presentert under Presidential Symposium, siste hovedsesjon på kreftkongressen ESMO i Paris, viste data på antistoffnivå hos pasienter med kreft som fikk koronavaksine, og omfattet hvordan vaksinasjon fungerte for pasienter som sto på ulike kreftbehandlinger.

Fire kohorter Moderna
Den ene av studiene undersøkte antistoffnivåer i fire kohorter hos pasienter som var vaksinert med mRNA-1273 (Moderna).

Kohort A var en kontrollgruppe, kohort B fikk behandling med immunterapi, kohort C fikk behandling med kjemoterapi, kohort D fikk behandling med kjemo- og immunterapi. Studien satte en cutoff på 300 BAU/ml for å definere antistoffrespons. Etter vaksinasjon i de respektive gruppene ble det etter én vaksine registrert adekvat antistoffrespons hos henholdsvis 66 prosent, 37.1 prosent, 32.5 prosent og 33.3 prosent.

Etter vaksinasjon med to vaksiner ble det registrert adekvat antistoffrespons hos henholdsvis 99.6 prosent, 93.1 prosent, 83.3 prosent og 88.8 prosent, i de ulike kohortene.

Forskerne konkluderer i abstractet til studien med at det antistoffresponsen for kreftpasienter ikke var statistisk dårligere enn hos mennesker uten kreft. Allikevel trekker de frem at det finnes en signifikant minoritet i disse gruppene som mangler en adekvat respons på vaksinen. 

Abstractet til studien leser du her.

CAPTURE-studien
Resultater fra den store CAPTURE-studien ble også presentert. Studien er en stor kohort, med ulike pasienter med både solide svulster og hematologiske maligniteter.

CAPTURE-studien er en kohort av pasienter og helsearbeidere som jobber med kreft, for å undersøke hvordan koronapandemien påvirker kreftområdet.

Studien presenterte data på 118 pasienter (hvorav 89 prosent hadde solide svulster), testet positivt på SARS-COV-2.

Studien hadde også data på vaksiner. I denne studien var det oppfølging av 585 pasienter som hadde fått to doser med BNT162b2 (Biontech/Pfizer) eller AZD1222 (Oxford/AstraZeneca) med 12 ukers mellomrom. Forskerne argumenterte i konklusjonen til abstractet for at alle kreftpasienter bør prioriteres for booster-vaksinering. Studien fant at spesielt pasienter med hematologisk sykdom som ble behandlet med anti-CD-20-behandling hadde nedsatt immunrespons. 

Førsteforfatter Scott Sheperd presenterte resultatene under Presidential Symposium.

Blant konklusjonene fra kohortstudien, var at tidligere infeksjon med SARS-CoV-2 økte vaksineresponsen. Det støtter evidensen for en tredje dose.

Abstractet til studien leser du her.

Forskerne viste under presentasjonen til at preprint av forskningen er publisert på Research Square.

Nærmere beskrivelse av CAPTURE-kohorten kan leses i tidsskriftet Cell og på stiftelsen Royal Marshdens nettsider.

– Trygg vaksine
– Vaksinasjon er så trygg for kreftpasientene som den er for dem i kontrollgruppen, oppsummerte discussant Marie von Lilienfeld-Toal i diskusjonen av de to studiene under dagens Presidential Symposium.

Lilienfeld-Toal er professor ved Friedrich-Schiller Universität Jena, i Tyskland.

– Hvordan kan kreftpasienter beskyttes bedre, tok Lilienfeld-Toal opp i slutten av diskusjonen.

Hun pekte på at å vaksinere alle rundt pasientene er en god strategi.

– Vi har ikke data fra covid-studier, men fra influensa. Det er forventet at disse prinsippene gjelder for covid-19.

Lillienfeld-Toal pekte på at det kan være viktig å skaffe mer standardiserte metoder for å monitorer respons av vaksiner og å avtale tre tidspunkt for vaksiner, i stedet for to.

Hun pekte også på at å kombinere flere vaksiner i fremtiden, kan være en strategi for å oppnå høyere vaksinerespons, ettersom dette har vært gjort blant annet ved vaksinering for andre sykdommer.