Studie: Ingen nytte av strålebehandling etter kirurgi for noen pasienter

OSLO/RADIUMHOSPITALET (Dagens Medisin): Dette viser en studie lagt frem på kreftkongressen ESMO lørdag kveld, i et såkalt presidential symposium.

Studien inkluderer 501 pasienter som er blitt operert for ikke-småcellet lungekreft, og der det ble funnet lymfeknuter i mediastinum (rommet som ligger midt i brystkassen mellom lungene).  

Halvparten fikk strålebehandling over fem uker, og den andre halvparten, kontrollgruppen, fikk ingen behandling med stråleterapi.

Kreftlege Åslaug Helland, overlege og forsker ved Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus sier man har diskutert dette tidligere.

– Dette har vi diskutert lenge. Studien konkluderer imidlertid at undergrupper av pasienter kanskje har nytte av denne behandlingen. Men det gjenstår å finne ut av hvilke undergrupper dette gjelder.
– Hvilken betydning får funnene, vil man stoppe slik behandling nå?

– Ja, når er det ikke så god grunn til å fortsette. Det er nok ikke alle pasientene i Norge som får dette, våre retningslinjer gir rom for vurderinger der. Med mer kunnskap av denne typen kan vi lage bedre retningslinjer, sier Helland.
– Fra kongressene meldes det mest om gode studieresultater, hvor viktig er det at også studier med negative resultater gis oppmerksomhet?

–  Det er kjempeviktig. Vi ønsker ikke å gi strålebehandling over fem uker til pasienter som ikke trenger det. All behandling har bivirkninger, så hvis noen kan slippe denne typen behandling, så er det kjempeviktig å vite om, sier Helland til Dagens Medisin. Se intevju med Helland i videoen over.

Også professor Bjørn Henning Grønberg ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, og overlege ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital, sier at behandlingen lenge har vært omdiskutert.

– Postoperativ strålebehandling (PORT) etter kirurgi for ikke-småcellet lungekreft har vært omdiskutert lenge.

– Denne studien gjør at vi må revurdere nasjonale retningslinjer. PORT er krevende for pasientene fordi den kommer på toppen av kirurgi og adjuvant (tilleggsbehandling etter kirurgi) cytostatika-behandling. Samtidig er det en del informasjon vi bør vente på før vi helt slutter å tilby PORT.
Grønberg, som ikke har fått satt seg fullstendig inn i resultatene ennå, sier det kan være subgrupper hvor man sammen med aktuelle pasienter bør diskutere PORT.

En såkalt pN-status beskriver hvorvidt det er metastaser til lymfeknuter som er fjernet ved kirurgi.

Grønberg trekker frem at en eldre meta-analyse av randomiserte studier viser negativ effekt på overlevelse for noen pasientgrupper. 

–  Senere register-studier viser likevel at behandlingen er assosiert med bedre overlevelse så lenge man begrenser dosen man gir, og behandlingen tilbys derfor noen pasientgrupper i Norge.

–  Viktige grunner til dagens praksis er at de randomiserte studiene som inngikk i meta-analysen er gamle. Det vil si at pasienter ikke har gjennomgått moderne utredning med PET CT, endoskopisk sampling av mediastinale lymfeknuter, og strålebehandling ble gitt med gammeldags teknikk. Videre var ikke adjuvant cytostatika-behandling etablert. Bekymringen har vært at PORT gir sekveler (følgetilstand), viktigst er redusert hjerte- og lungefunksjon.