Stor økning i tidligfase-studier

Det er store forskjeller i de europeiske landene når det gjelder adgang til å delta i kliniske studier, og tilgang til medisiner. Dette gjelder både nye legemidler under utvikling der det er ulik tilgang til å delta i kliniske studier, og for de legemidlene som er godkjent.

Årsaken er enorme forskjeller i hvor mye penger landene bruker på kreftlegemidler, viser studier presentert på kreftkongressen ESMO.

Landene vest i Europa gjør flere kliniske studier for ny kreftbehandling enn land i øst- og sentral-Europa.

En analyse av omfanget av pågående kliniske studier i ulike land indikerer store forskjeller i tilgang til ny behandling, avhengig av hvor pasientene bor.

– Vår studie bekrefter det vi tidligere har hatt mistanke om, nemlig at det er en stor ulikhet i antallet kliniske studier i ulike land, uttaler medforfatter av studien, Teresa Amaral ved University Hospital Tübingen i Tyskland, ifølge ESMO.

Flere tidligfase-studier
Å kunne delta i en klinisk studie betyr at kreftpasienter potensielt får tilgang til behandling tidligere, da de ikke må vente på at behandlingen blir godkjent. I tillegg får pasientene ytterligere oppfølging.

Forskerne gjorde søk i Clinicaltrials.gov-databasen der studier mellom 2009 og 2019, på voksne med svulst, ble inkludert.

Analysen av studier i 34 europeiske land avdekket enorme forskjeller: Albania hadde det laveste antallet pågående kliniske kreftstudier, med 0,14 kliniske studier per 100 000 innbyggere.

Belgia var på topp, med 11,06 studier per 100 000 innbyggere.

Antallet kliniske kreftstudier i europeiske land økte med 33 prosent mellom 2010 og 2018.

Særlig gjelder dette tidligfasestudier: Antallet fase 1- og fase 2-studier økte med 61 prosent, mot sju prosent i fase 3-studier.

Leder for norsk onkologisk forening, Daniel Heinrich, sier til Dagens Medisin at økningen i studier som er i tidlig fase i seg selv er positiv.

– Det betyr at man tester flere nye medisiner. Det at det ikke er samme økning i store fase 3-studier har sin forklaring i at mange av de nye legemidlene testes på  små pasientgrupper, at det kanskje aldri vil bli en fase 3-studie ut av det.
– Slik forfatterne påpeker, så er det store forskjeller mellom landene, og i Norge er det jo som tidligere problematisert observert en nedgang i kliniske kreftstudier. Det er gjennom kliniske studier at pasienter kan få tilgang til ny behandling, sier Heinrich til Dagens Medisin.

Professor Nils Wilking fra Karolinska Institutet er førsteforfatter for en helseøkonomisk analyse som viste at rike europeiske land brukte ti ganger så mye som fattige land per innbygger på kreftmedisiner i 2018. Dermed følger dette samme mønster som man ser for kliniske studier.

– Det er en svær forskjell i hvor mye man bruker på kreftmedisiner, sier Wilking.

• Vi finner at ulikhetene i hovedsak henger sammen med landenes økonomiske situasjon og ikke med sykdomsbyrden i det representative landet, sier han.

I analysen har de sett på hvor mye 31 land i EU, samt Island, Norge, Sveits og Storbritannia har brukt på kreftbehandling i 2018.

Østerrike, Tyskland og Sveits brukt mest, fra 90 til 180 euro per innbygger.

Tsjekkia, Latvia og Polen brukte minst, mellom 13 og 16 euro per innbygger.

Den aller største forskjellen så man for immunonkologiske legemidler.

Det er vanskelig å si noe om de virkelige kostandene i noe land, fordi det er ulike systemer og mange skjulte kostander som ikke kommer frem i databasene man bruker. Men essensen i studien er at jo mer et land har å bruke på kreftmedisiner, jo større tilgang til kreftmedisiner har innbyggerne.

Forskningssammendragene (abstract) fra de to omtalte studiene:  

LBA66_PR - Disparities in access to oncology clinical trials in Europe in the period 2009-2019

1588MO_PR - A comparative study on costs of cancer and access to medicines in Europe