– Klar relasjon mellom budsjett og overlevelse ved lungekreft

Dette trakk onkologiprofessor Nils Wilking ved Karolinska Institutet frem under en presentasjon på den europeiske kreftkongressen ESMO.

Her peker han blant annet på at det er en sammenheng mellom hvor mye landene bruker på kreftlegemidler, og fem års overlevelse.

– Ved lungekreft er det en klar sammenheng mellom hvor mye penger man har brukt på kreftbehandling og legemidler, og overlevelse. Vi ser altså en klar relasjon til bedre overlevelse. For brystkreft, tarmkreft og prostatakreft ser man en sammenheng – men, bare opp til et visst beløp, det er en grense der: Selv om du bruker mer penger – vil du ikke oppnå bedre overlevelse, viser han til.

– Dyre legemidler
Til Dagens Medisin forklarer Wilking årsaken til denne sammenhengen mellom akkurat lungekreft og bruk av penger ikke gjelder for de andre tre kreftformene, slik:

– Når det gjelder lungekreft, har det kommet mange nye behandlinger i løpet av de siste ti årene, og da særlig dyre målrettede behandlinger og immunologiske behandlinger, sier Wilking.

Han mener dette bunner i at det fins en lineær sammenheng mellom budsjettene på kreftmedisiner per capita og fem års overlevelse.

– De andre kreftformene har mer «modne» legemidler som ofte er generiske, så der finnes det en sammenheng mellom pengebruk og overlevelse til et visst nivå. Men deretter er det ingen sammenheng mellom kreftbudsjett per capita, og man når da et «tak».

– Cellegift er ryggmargen

Wilking viste til også hvordan kreftbehandlingen de siste 30 årene har endret seg.

– Fortsatt er kjemoterapi ryggmargen i all kreftbehandling, for de fleste kreftformer. Men behandlingen har ofte alvorlige bivirkninger. I 2011 ble den første immun-onkologiske medisinen godkjent, der legemidlene aktiverer kroppens eget immunsystem slik at det angriper svulsten. Nå har immunterapi, såkalt «checkpoint inhibitor therapy» videreutviklet seg, og vi har fått cell based therapy, som vi kjenner som CAR T.

Det er også en stupbratt økning i antallet godkjente kreftlegemidler og indikasjoner. Mens få ble godkjent fra 1995 til 2010, har det etter dette vært en stor økning:

– Det er en dramatisk økning i godkjennings-landskapet de siste ti årene: Det er en nedgang i kjemoterapi og en sterk økning i godkjenninger av målrettede legemidler – og stadig flere nye immunonkologiske legemidler, sier han.

Det er store forskjeller mellom de europeiske landene på hvor mye de bruker på kreftlegemidler.

– Og det er ingen tegn til at de bruker mindre over tid. Fattige land bruker omtrent en tredel mindre enn de rike landene, påpeker Wilking.

Blant annet har de rikeste landene størst tilgang på legemidler innen multiple myelomer. Det er det samme bildet innen immunterapi: Sveits, Norge og Sverige bruker mye, mye mer enn de som ligger nederst; Bulgaria, Kroatia og Tsjekkia.

– Budskapet mitt er at det er viktig å fortsette å investere i kreftomsorg, sa Wilking, som videre mener at et insentiv for å få økt bruk av innovative medisiner, er å ta i bruk resultatbaserte prisavtaler.

– Og man bør forbedre hvordan man jobber med kreftomsorgen ved å ha kreftplaner med evidensbaserte mål og finansielle planer.

Presentasjonen ble avholdt i regi av legemiddelselskapet MSD.

Tallene soom Wilking viser til er blant annet hentet fra det svenske Institutet för Hälso- och Sjukvårdsekonomi, i rapporten «Comparator Report on Cancer in Europe 2019 – Disease Burden, Costs and Access to Medicines». Rapporten er gjennomført på oppdrag fra, og finansiert av the European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA). En lignende rapport ble utarbeidet for Norden i 2019: «Comparator Report on Cancer in the Nordic Countries – Disease Burden, Costs and Access to Medicines».