NY FORSKNING: Professor og overlege Per Eystein Lønning, Universitetet i Bergen/Haukeland sykehus presenterte spennende funn om brystkreft på ESMO. Foto: Lasse Moe

Kan slippe cellegift

Ny norsk forskning som ble presentert på ESMO indikerer at det er mulig å forutsi hvilke pasienter med østrogen reseptor positiv brystkreft som har effekt av hormonbehandling og immunterapi alene slik at kvinnene kan unngå cellegift.  

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

BARCELONA/ESMO (Dagens Medisin): I den såkalte PETREMAC trial, som er en nasjonal norsk studie koordinert og ledet fra Haukeland, har forskerne undersøkt om det er mulig å predikere hvem som vil ha effekt av ulike behandlingsformer for kvinner med østrogenreseptor positiv og HER2 negativ brystkreft. Foreløpig er 88 pasienter inkludert i denne delen av studien. Gjennomsnittlig tumordiameter var 55 millimeter.

– Det er stigende erkjennelse av at hormonbehandling virker like godt som cellegift på denne pasientgruppen. Fordelen er at hormonbehandling kan virke like godt, og at disse pasientene ofte har dårlig respons på cellegift, sier professor og overlege Per Eystein Lønning ved Universitetet i Bergen/Haukeland sykehus. Under en posterpresentasjon på ESMO fredag ettermiddag la han frem resultatene fra den unike undersøkelsen.

 Den anerkjente brystkreftforskeren påpeker at hormonbehandling er langt mer skånsom for pasientene enn cellegift, og at det derfor er viktig for kvinnene å finne annen behandling med like god eller bedre effekt og mindre bivirkninger.

– Vi må imidlertid finne prediktive faktorer. Det er ikke alle med høyt østrogenreseptornivå som responderer på hormonbehandling., og hreller ikke salle som responderer på kombinasjon av hormonterapi og en såkalt cyclinhemmer som vi la til her hos de som ikke hadde effekt av ren hormonterapi. Noen må ha cellegift også. Slik praksis er I dag må vi først teste ut hormonbehandlingen over tid. Hvis den ikke virker så gir vi cellegift, sier Lønning.

Målet med studien er blant annet å finne metoder for å forutsi hvem som vil ha effekt av hvilken behandling.

 Tester biomarkør
I studien testes kvinnene med biomarkøren KI67 etter 14 dagers ren antihormonell behandling. Premenopausale kvinner ble behandlet med en LHRH- analog og Tamoxifen. Postmenopausale kvinner fikk aromatasehemmeren letrosol.

– Kvinnene som hadde et fall i KI67 etter 14 dager på 50 prosent eller mer, fortsatte med denne behandlingen, e so ikke oppnådde dette fikk tillegg av CDK 4/6- hemmeren palbociclib.

Resultatene så langt viser at 55 prosent av kvinnene fikk et fall i KI67 på 50 prosent eller mer og kunne fortsette med hormonbehandling alene. 37 prosent av pasientene hadde behov for stråleterapi.

Genene kan gi svar
Et viktig endepunkt for studien var å finne hvilke genetiske forandringer som regulerte responsen.

- Så langt har vi sekvensert vårt genpanel på 360 gener. Nå diskuterer vi med mulige internasjonale samarbeidspartnere for videre forskning som eventuelt kan verifisere våre nye funn, sier Lønning.

Et av funnene er knyttet til en mutasjonen i CHD1 genet som koder for E-caderin. Han forklarer at dette er et gen som koder for mange ting og at det er behov for mer forskning.

-  Vi finner at denne mutasjonen predikerer for en bedre respons enn blant kvinner som ikke har en slik mutasjonen, sier Lønning.

Han understreker at det må flere pasienter til før sikre konklusjoner kan trekkes.

- Det vi er ute etter er jo å identifisere hvem som kan klare seg med bare endokrin behandling, og hvem som også må behandles med cellegift, sier Lønning.  

Studien er finansiert av Norges forskningråd, K.G.Jebsen Foundation og Helse Vest/Haukeland sykehus. 

Oppgitt interessekonflikt: Professor Per Eystein Lønning og hans forskergruppe mottar forskningsmidler fra Astra Zeneca og Pfizer. Lønning er konsulent for legemiddelfirmaet Laboratorios Farmacéuticos ROVI, S.A., Madrid og styreleder og aksjonær i biotekselskapet Cytovation.

Dagens Medisin dekker den europeiske kreftkongressen ESMO 2019 de neste dagene. Følg med på dagensmedisin.no for vitenskapelige nyheter og analyse fra norske forskere som er på kongressen. Her finner du alle sakene fra årets kongress.

https://www.dagensmedisin.no/nyheter/esmo-2019/

Powered by Labrador CMS