Stor studie konkluderer: Det er ikke bedre å gi blodtrykksmedisin på kvelden

Høyt blodtrykk (hypertensjon) over tid kan skade blodårene og bidra til sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresvikt. Medisiner som skal senke blodtrykket, brukes av svært mange. I 2020 var det over 900.000 nordmenn som sto på blodtrykksmedisiner, ifølge Reseptregisteret.

En ny studie som ble presentert fredag under verdens største hjertekongress, ESC, har undersøkt om det har noen betydning om slike medisiner tas om morgenen eller om kvelden.

TIME-studien inkluderte 21.000 deltakere med høyt blodtrykk, som sto på minst en blodtrykkssenkende medisin. Forskerne randomisert dem til enten å ta blodtrykksmedisinene sine om morgenen (10.601 deltakere) eller på kvelden (10.503).  

Endepunktene var hjerteinfarkt og hjerneslag uten dødelig utfall samt vaskulær død. Og deltagerne ble fulgt i fem år.

Konklusjonen er at beskyttelsen mot hjerteinfarkt, slag og død ikke påvirkes av om medisinene tas tidlig eller sent på dagen.

– Gir et definitivt svar

– TIME er en av de største kardiovaskulære studiene som noen gang er gjennomført, og den gir et definitivt svar på spørsmålet om hvorvidt blodtrykkssenkende medisiner skal tas om morgenen eller på kvelden, sier professor Thomas MacDonald fra University of Dundee i Storbritannia, som har ledet studien, i en pressemelding.

– Studien fant helt tydelig at hjerteinfarkt, slag og vaskulær død skjedde i lignende grad uavhengig av administrasjonstidspunktet. Personer med høyt blodtrykk bør ta sine vanlige antihypertensive medisiner på et tidspunkt på dagen som er praktisk for dem og minimerer uønskede hendelser, fortsetter han. 

– Veldig viktig studie

Resultatene fra den store TIME-studien står i strid med tidligere publisert forskning fra det såkalte Hygia-prosjektet. Disse studiene har indikert at det er store fordeler ved å ta blodtrykksmedisiner om kvelden. En av dem ble publisert i anerkjente European Heart Journal i 2019. 

Sverre Erik Kjeldsen, som er professor emeritus ved hjertemedisinsk avdeling ved Universitet i Oslo, har tidligere uttalt seg svært kritisk til Hygia-resultatene.

Han sier til Dagens Medisin at TIME-studien er veldig viktig og at resultatene er som forventet. Han viser til at det har vært sterk mistanke om juks i studiene som har funnet at det å ta blodtrykksmedisiner om kvelden, gir lavere risiko for hjerte- og kar-hendelser eller død.  

– Det er samme forsker som står bak disse studiene, professor Ramón Hermida ved Universitetet i Vigo i Spania, som er ingeniør og ikke lege, sier Kjeldsen.

For et år siden skrev han og kolleger fra flere land i tidsskriftet Hypertension om hvorfor de mener Hermida har fabrikkert data i Hygia-studiene. 

Kjeldsen mener resultatene fra TIME-studien underbygger at det dreier seg om fusk.

– Dette er en veldig viktig studie, sier han og fortsetter:

– Denne mistanken om juks gjennom mange år er noe av grunnen til at TIME-studien kommer. Vi regnet med at resultatene ville være nøytrale. Det er noen fordeler og noen ulemper ved å ta blodtrykksmedisiner på kvelden. Det kan i noen tilfeller forårsake hjerneslag, men kan også forebygge noen andre uheldige utfall.

Bekymring

Han forteller at for pasienter som har dokumentert høyt blodtrykk om natten ved 24-timers måling, tror man fortsatt at det kan være en fordel å fordele de blodtrykkssenkende medisinene mellom morgenen og ved sengetid.

– Den store bekymringen for mange andre, er at blodtrykket kan bli veldig lavt om natten og faktisk forårsake hjerneslag. Dessuten er det dokumentert at etterlevelse er dårligere ved administrasjonen om kvelden. Det vil si at folk er flinkere til å ta foreskrevne medisiner nøyaktig, når de skal tas om morgenen, sier Kjeldsen. 

– Disse mulige fordelene og ulempene kan oppveie hverandre in en mega-studie som TIME, legger han til. 

– Spørsmålet er ute av verden

UiO-professoren forteller at det også er en pågående kanadisk studie som ligner den ferske TIME-studien. Men han er enig med professor MacDonald i at denne ballen kan legges død, som følge av de tydelige resultatene fra TIME-studien.

– Det betyr at doktor og pasient kan velge å tilpasse behandlingen på best mulig måte for den enkelte pasient. Og dette spørsmålet om når medisinen bør tas, er i praksis ut av verden, sier Kjeldsen.  

Sverre E. Kjeldsen oppgir følgende interessekonflikter: Har de siste 3 år mottatt honorarer fra følgende legemiddelfirmaer for «ad hoc» forelesninger om behandling av høyt BT: Getz Pharma, Vector-Intas, Merck Healthcare KGaA og Sanofi.