Hjerte- og karbehandling: – Vi må snakke et språk pasienter forstår

Se hele debatten fra fagseminaret øverst.

I debatten ble det blant annet diskutert om sosioøkonomiske forskjeller kommer tydeligere frem innen kardiologi enn innenfor andre fagfelt.

Pasientkommunikasjon
Serena Tonstad, overlege ved seksjon for preventiv kardiologi, endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved OUS Aker, spilte inn at høyt utdannede leger kan ha utfordring med å kommunisere risiko til pasient.

– Vi må snakke et språk pasienter forstår, uttalte Tonstad.

Peder L. Myhre, lege ved hjertemedisinsk avdeling, Ahus, og postdoktor ved UiO, sa seg enig.

– Det er viktig å forenkle og tegne. Modeller som kan vise gevinst tror jeg vi kan ha god bruk for. Mye av problemet er at pasienter ikke nødvendigvis føler seg noe bedre av når de tar. Da kan det være et godt verktøy å vise pasient effekt; så mye reduseres risiko for at du dør når du tar denne medisinen, uttalte Myhre.

John Munkhaugen, seniorforsker ved Drammen sykehus, pekte på at viktigheten av å bruke tid.

– Å bruke tid på pasient er viktig. Har man dårlig tid og det må gå fort blir det vanskelig å kommunisere riktig. Kanskje vi bør trekke inn andre som er bedre enn oss til det, spurte Munkhaugen.

– Kanskje det kan være noe for å få alle nye retningslinjer ut til klinikerne, uttalte Munkhaugen.

Registreringsverktøy
Et annet tema som ble tatt opp var hvorfor Sverige lykkes så godt innen kardiologi. Ole Christian Mjølstad, seksjonsoverlege ved klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital og leder i Norsk Cardiologisk selskap, pekte på nytten av registreringsverktøy.

– Jeg tror det kan ha stor og god effekt på sikt.

– Vi må bruke de verktøyene vi har. Det er gode hjelpemidler, sa Jarle Jortveit, seksjonsoverlege ved Sørlandet sykehus.

– Svenskene har et preventivt register i ti-femten år allerede og har kunne trekke mye ut fra dette. Det er et av mange verktøy, og det virker, sa Jortveit.