- Ernæringstilskudd mot psykiske lidelser

Ph.D. William Walsh mener biokjemisk utredning kan hjelpe pasienter med psykiske lidelser.
- Dersom norske forhold tilsvarer amerikanske, kan 85 prosent av pasienter med depresjon bli mye bedre ved tilførsel av bestemte typer kosttilskudd, sier Walsh. Han var med i grunnleggingen av Pfeiffer Treatment Center i Chicago, der pasienter med psykiske problemer har blitt behandlet med ernæringsterapi i snart 20 år.
Biokjemisk ubalanse
Walsh mener en del psykiske sykdommer utløses fordi noen har en biokjemisk ubalanse i kroppen, det vil si for lite eller for mye av ulike stoffer. Dette er genetisk betinget. - Det er store biokjemiske forskjeller mellom en del populasjoner av mentale syke og normalbefolkningen, sier Walsh.
Pasientene utredes ved hjelp av grundig analyse av blodprøver. Walsh har behandlet pasienter med ADHD, adferdsforstyrrelser, depresjon, bipolare lidelser, Alzheimer og schizofreni- med gode resultater. Han mener at man i løpet av en konsultasjon på to-tre timer kan finne en pasients diagnose, og hvilken type behandling vedkommende trenger.  
Pasientene kan ha for mye eller for lite av for eksempel bestemte fettsyrer, B-vitamin, folsyre eller sink. Nivået av kobber er en viktig faktor. Behandlingen består av tilførsel av stoffer.
- Er denne måten å behandle psykiatriske pasienter på, kontroversiell i USA?
- Ja. De fleste leger i USA mener det er galskap, men dette er egentlig ikke så kontroversielt, det er logikk: Vi ser på hva som egentlig har forårsaket den psykiske lidelsen.
Mange leger i USA har pasienter som har blitt behandlet på Pfeiffer Center og ser at de har blitt bedre. - De ønsker å få vite hva behandlingen har gått ut på, men de fleste mister interessen når de får vite at alt pasientene har fått er aminosyrer, vitaminer og mineraler. Men hjernen er faktisk en biokjemisk fabrikk som trenger disse stoffene for å fungere, sier Walsh.
Adferdsproblemer
Han er opptatt av barn med adferdsproblemer: - Denne gruppen er forholdsvis enkel å behandle. Jeg har jobbet i fengsel og sett hvor stort samfunnsproblem ungdommer med voldelig adferd representerer. Jeg ønsket å hjelpe dem, sier Walsh.
Han mener at så lenge han får barna til behandling før de begynner å drikke og ruse seg, er mulighetene svært gode for å hjelpe dem.
- Dessverre ser det ut til at det er mye vanskeligere når de blir eldre. Mange får da rusproblemer, og behandlingen fungerer dårlig.
Vil redusere volden i USA
I en studie som er publisert i Physiology and Behavior i 2004, studerte han en gruppe med 207 pasienter med voldelig oppførsel, både barn og voksne. 76 prosent av pasientene fullførte den biokjemiske terapien. Av disse pasientene, ble 92 prosent mindre voldelige etter terapi, og 58 prosent var ikke lenger voldelige.
- Jeg føler jeg sitter med den beste måten å redusere vold på i USA, der dette er et enormt og økende problem, men jeg får ikke gehør for mine resultater. Det er frustrerende, sier han.
Noen av deltakerne i gruppen fikk tilskudd av blant annet sink, manganese, askorbinsyre og vitamin E, mens en annen gruppe fikk vitamin D, kalsium og magnesium, alt etter hva analysene viste.
Miljø spiller inn
Teorien tar høyde for at miljø spiller inn i utviklingen av psykiske lidelser, og at miljø som regel er den utløsende årsak ved depresjon. Walsh mener imidlertid at det i bunn ligger en genetisk disposisjon kombinert med en biokjemisk ubalanse. Når en påvirkning utenfra oppstår, kan sykdommen utløses. Behandlingen vil da være å rette opp den biokjemiske ubalansen, og eventuelt kombinere med samtaleterapi.
- Schizofrene har også vist seg å ha god hjelp av en biokjemisk tilnærming. Denne gruppen deles inn i fire, med ulike symptomer og ulik behandling. - Mange blir bedre, og vi har også en del tilfeller av helbredelse. Men mange må også fortsette med medisiner, selv om de kanskje kan gå fra fire typer medisiner til én, sier Walsh.
Rundt fire prosent av schizofrene viser seg å lide av glutenintoleranse. - Disse blir mye bedre ganske enkelt ved å unngå gluten.
Vil ha dobbeltblindet studie
Walsh håper i løpet av neste år å få satt i gang en dobbeltblindet, randomisert studie med schizofrene. - Jeg vil foreta en hjerneskanning før behandling, og etterpå. Man kan ved hjelp av slik skanning se tegn på om en person er schizofren. Jeg ønsker å vise endringer i hjernen etter behandling. Det vil være et visuelt resultat, sier han.
Det er vanskelig å få finansiert denne typen studier, og han har kun håp om å få gjennomført dette gjennom å søke ulike fond. - Det er dyrt og krevende å gjennomføre dobbeltblindede studier på en stor gruppe, og legemiddelbransjen ønsker ikke å finansiere dette. Derfor har vi ikke hatt mulighet til å gjennomføre store, gode studier. Med flere dobbeltblindede studier håper jeg å få mer gehør for resultatene.
Walsh påpeker at det ligger svært mye penger i utviklingen av nye medisiner. - Jeg mener for mye ressurser brukes på å utvikle medisiner i stedet for å se på ernæring, sier han. 

Ernæringsterapi

- Pfeiffer Treatment Center har behandlet 10.000 pasienter med ADHD og adferdsproblemer, 3500 pasienter med schizofreni og bipolare lidelser, og 3200 pasienter med depresjon.
- Senteret er en ideell organisasjon som har ekspertise i biokjemi og ernæringsterapi.
- Nå har William Walsh gått over i ren forskningsvirksomhet, og holder kurs.

Savner nysgjerrighet hos legene

- Dette er ren biokjemi - det handler om å gjenopprette balansen i kroppen, sier psykiater Marit Rakstang. Mange norske leger er svært skeptiske til metoden.

Tolv leger, psykiatere og psykologer lyttet til foredraget av William Walsh.
Marit Rakstang er psykiater og driver privat praksis i Tingvoll i Nordmøre, med utekontor i Kristiansund. - Jeg er interessert i mer biologiske måter å behandle sykdom på. Medisinene gir ofte bivirkninger, og det er heller ikke alltid de hjelper, sier Rakstang.
Rakstang påpeker at mange ser på dette behandlingstilbudet som alternativ medisin, og derfor er skeptiske. - Men dette er ren biokjemi, det er faget vårt. Man må kunne de biokjemiske prosessene i kroppen for å gjøre dette på en god måte, det handler om å gjenopprette balansen i kroppen, sier hun.
Savner nysgjerrighet
Psykiater Ella Kaasa Harkiolaki jobber én dag i uken ved Arenaklinikken på Ullevål, og resten av tiden ved Blefjell sykehus, psykiatrisk poliklinikk på Notodden.
Hun savner mer nysgjerrighet blant sine legekolleger rundt behandlingsformen. - Nysgjerrigheten er fraværende, mange er svært skeptiske. Jeg synes det er overraskende at de ikke vil vurdere muligheten av at det kroppen er bygget opp av, som vitaminer, mineraler, fettsyrer og aminosyrer, spiller en rolle i behandlingen av psykisk sykdom.
Harkiolaki påpeker også at det er godtatt at man ved forhøyet homocystein gir et legemiddel, TrioBe, som består av vitaminene B12, B6 og folsyre.
Rakstang tilføyer: - Når det er et legemiddel og dermed koster mye mer enn vitaminer, er det helt i orden. Når det ikke står i Felleskatalogen og må kjøpes på helsekostbutikk, er det «alternativt».
Behandler pasientene
Rakstang har selv begynt å prøve ut en del av prinsippene til Walsh, i samarbeid med bioingeniør Dag Tveiten ved Arenaklinikken: - Jeg har forsøkt en del av prinsippene på deprimerte og mot stemningslidelser. Hos en del av pasientene har jeg hatt gode resultater.
Rakstang understreker at dette ikke er noe hun gjør i forhold til alle pasientene sine.
- Men mange av pasientene som blir henvist til meg, kjenner meg og ønsker å bruke minst mulig medisiner. Da forsøker jeg å finne andre alternativer, sier hun.
Store doser
Rakstang sender pasientene til fastlegen for å få tatt prøvene. - Hvis fastlegen ikke er positiv, har jeg sendt dem til sykehuset. Et problem er at pasientene trenger store doser av kosttilskudd, som det kan være vanskelig å skaffe, sier hun.
- Hva sier andre leger og psykiatere når du forteller om dette?
- Jeg føler nok ikke at det er godtatt av alle, sier hun.
Folk flest mer åpne
Harkiolaki jobber med ernæringsmessig tilnærming til psykiske lidelser når hun er på Arena-klinikken. - Jeg tror folk flest er mye mer åpne for andre måter å tenke på enn hva legene er. De ser at den vanlige medisinen ikke gir tilstrekkelig hjelp og ofte gir plagsomme bivirkninger, sier Harkiolaki.
Bioingeniør Dag Tveiten er daglig leder av Bio Medisinsk Laboratorium og arrangør av kurset. Han sender hver måned 8-12 prøver til laboratorier i USA. - Tilbudet er nok ikke særlig kjent. Men en del norske pasienter har vært ved Pfeiffer Treatment Center og fått hjelp, og er glade for at det nå finnes en mulighet i Norge.
Blodprøvene får han tilsendt fra andre deler av landet, eller pasienter kommer til Bio Medisinsk Laboratorium for prøvetaking etter henvisning. - Analysene er kompliserte og krevende, men på sikt ønsker jeg å kunne gjøre dem i Norge, sier han. 
Dyrt for pasientene
Et problem for pasientene er at det koster penger å få tatt blodprøver, og kosttilskuddene er også dyre.
Psykolog Odrun Flatabø, som jobber med psykofysiologi, har også prøvd ut noen av prinsippene til Walsh. - Enkelte NAV-kontorer betaler for blodprøvene som skal sendes til USA. Mange av disse pasientene har svært lite penger, og vi har jobbet med å få dem til å henvende seg til NAV. Noen saksbehandlere ser ut til å gjøre en god jobb, og hjelpe dem, sier Flatabø.

Skeptiske psykiatere

Psykiater Elisabeth Tjora, leder for Psykoterapiutvalget, er skeptisk til at biokjemi kan gi svaret på hvorfor psykiatriske lidelser oppstår. - Man har i årtier prøvd å løse schizofreniens gåte ved å lete etter svar gjennom metabolisme, men det har man aldri klart, sier Tjora.

Hun stiller seg meget tvilende til at diettbehandling kan kurere psykisk sykdom. - Jeg har ikke noen tro på det. Det har aldri gitt noen suksess å lete etter kostholdsfaktorer i forbindelse med psykiatri, det er det gjort mange forsøk på også her i landet, uten overbevisende resultater, sier Tjora.
Hun påpeker at kroppen regulerer sporstoffene nøye, og mener at mangel på ulike vitaminer også ville ha gitt seg utslag i andre sykdommer. - Men regelmessige måltider og sunt levesett er viktig ved for eksempel depresjon, sier hun.
Ikke avvisende
Leder Jan Olav Johannessen i Norsk psykiatrisk forening er ikke avvisende til den biokjemiske tilnærmingen til psykiatri. - Det gjøres mye seriøs forskning på dette i både Norge og i utlandet, sier han.
Johannessen kjenner ikke til Walsh`s forskning og vil derfor ikke kommentere den direkte.
- Heller ikke skolemedisinen er avvisende til biologisk tilnærming. Kropp og sinn går sammen som hånd i hanske, påpeker Johannessen.
Han kommenterer at vi nå har vært inne i et biologisk tiår når det gjelder psykiatri, og at det ser ut til at miljømessig tilnærming i noe større grad kommer inn nå. - Biologiske faktorer, som å måle blodverdier og se på hormonbalanse, er grunnutredning i all psykiatri. Slike faktorer er det første vi ser på, påpeker Johannessen.

Dagens Medisin 34/08