Revidert retningslinje for å forebygge og behandle underernæring

Nytt i retningslinjen er at Helsedirektoratet nå anbefaler bruk av verktøyet Malnutrition Screening Tool (MST), som skal gjøre det lettere for helsepersonell å vurdere sannsynlighet for om pasienten er i risiko for underernæring.

Bakgrunn for revisjon
Hovedmandatet for revisjon av retningslinjen var å undersøke om det var mulig å anbefale ett verktøy for å vurdere risiko for underernæring hos voksne i hele helse- og omsorgstjenesten.

Det er tatt utgangspunkt i GRADE (Gradin of Recommendations Assesment, Development and Evaluation (GRADE) approach). I arbeidet er det gjort et systematisk litteratursøk om verktøy som egner seg for å avdekke risiko for underernæring. Det utarbeides en vitenskapelig artikkel som tar for seg litteratursøket og den metodologiske tilnærmingen.

Verktøyet er i utstrakt bruk internasjonalt, skriver direktoratet.

Vektendring og matinntak
Verktøyet består av to spørsmål, ett om vektendring og ett om endring i matinntak. Ut fra svar på spørsmålene i verktøyet settes det en poengskår som avgjør om personen er i risiko for underernæring.

Deretter går man videre med å gjennomføre individuell kartlegging, som er anbefaling nummer to, og eventuelt iverksette tiltak, anbefaling nummer tre.

Spørsmålene er:

    1. Har du/pasienten gått ned i vekt i det siste uten å ha gjort forsøk på det?

I veiledningen for hvordan man praktisk følger anbefalingen står det at man skal ta utgangspunkt i vektendring i løpet av de siste seks månedene, og gjerne involvere pårørende, som kan bidra med utfyllende informasjon.

    2. Har du/pasienten spist mindre enn vanlig?

Veiledningen til spørsmål to er at man tar utgangspunkt i om det er mindre enn tre fjerdedeler av det personen anser som sitt vanlige matinntak.

Helsedirektoratet skriver at «spist mindre enn vanlig» kan omfatte at man har spist mindre enn det man pleier eller vanligvis gjør, om man har spist dårlig, lite eller har redusert matinntak.

MST anbefales for alle tjenestenivåer. Direktoratet skriver at pasienter i risiko for underernæring skal kartlegges videre, og få plan for å sikre nok og riktig mat.