Kan vi stole på kostholdsråd? 

I 1974 ble jeg som nyutdannet lege bedt om å holde et foredrag om forebygging i det lokale helselaget i en utkantkommune på Vestlandet. Jeg prediket det vi hadde lært på doktorskolen: Minst mulig fett i maten og slett ikke mettet fett. En bekymret eldre dame spurte om hun kunne bruke fløte i kaffen hvilket jeg frarådet på det sterkeste. Femti år senere er kostholds-forskere usikre på om mettet fett er så farlig, og nå sies melkefett å ha gunstige effekter.

Forskningsproblemer

Et hovedproblem ved livsstilsråd er at de aller fleste er basert på forskning med viktige feilkilder. Typisk spør man en stor gruppe mennesker om hva de spiser og drikker. Deretter følger man dem i noen år for å finne sammenhenger mellom kosthold og helse. Dette kalles observasjonsstudier, men kan ha store feilkilder. Informasjon om hva studiepersonene spiser, er usikker. Hva husker du selv om hva du spiste i går eller forrige uke? En annen feilkilde er at kosthold kan forandre seg over tid. En tredje feilkilde er at sykelighet og dødelighet kan påvirkes av mange faktorer man ikke har informasjon om.

Et grunnleggende problem ved studier av kosthold er at nesten enhver kostholdsendring følges av sekundære endringer. Om vi spiser mindre kjøtt, spiser vi mer av noe annet for å dekke kaloribehovet. Når det er flere hundre tusen ingredienser å velge blant, kan eventuelle helseeffekter etter redusert kjøttinntak skyldes mindre kjøtt eller mer av noe annet. Noen forskere er derfor kritiske til dagens forskningsmetoder og mener at vi i større grad bør gjøre såkalte loddtrekningsstudier (randomiserte studier). Stanford-professoren John Ioannidis sier at ernæringsforskningen er preget av en pandemi av dårlig planlagt forskning og upålitelige resultater. La oss sjekke noen av rådene vi har fått servert.

Saltskaderådet

På 1990-tallet deltok jeg i en arbeidsgruppe, i min familie populært kalt Saltskaderådet, der vi beregnet kostnader og leveårsgevinster ved redusert saltinntak. Dette ble tilrådd på den tiden fordi man mente salt økte blodtrykket og ga hjerneslag og hjertesykdom. Vi beregnet kostnader og effekter av konkrete tiltak for å redusere saltinntaket og konkluderte at tiltakene ville være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Studien ble publisert i et velrennomert tidsskrift. Forslagene ble imidlertid ikke fulgt opp i praktisk politikk fordi nye studier reiste tvil om hvor skadelig egentlig salt var. Senere har igjen vinden snudd, og vår artikkel har kommet til heder og verdighet (les: sitering). Nå sier Helsedirektoratet at vi bør spise mindre salt. Og «Saltskaderådet» har gjennomoppstått i form av Saltpartnerskapet.

Åtte år lengre liv med bedre kosthold?

En forskergruppe i Bergen har utviklet en statistisk modell som skal fortelle hvor mye lengre vi lever hvis vis endrer kostholdet. For eksempel skal 40-årige engelskmenn med «usunt» kosthold kunne forlenge livet med åtte år dersom de spiser blant annet mer kornprodukter og nøtter, men mindre sukker og rødt kjøtt. Gevinstene skal visstnok være like store i Norge. De åtte årene ville komme på toppen av effektene av røyking, høyt alkoholforbruk, kjønn, utdanning mv. Er det realistisk? Ville slik informasjon være tillatt i legemiddelreklame?

Amerikanske adventister har 5-7 år høyere levealder enn befolkningen ellers. I Oslo er levealderen 5-7 år høyere på vestkanten enn østkanten. Disse faktiske forskjellene skyldes ikke bare kosthold, men også røyking, alkohol, mosjon, mv. Kan kostholdsendring alene virkelig gi åtte ekstra leveår?

Lengre liv uten alkohol?

Det er prisverdig at gevinstene ved kostholdsråd uttrykkes i levetid fordi vi da kan få et forståelig mål for effektene. De nye nordiske kostholdsrådene (NNR 2023) angir dessverre ikke effekter i form av lengre liv. NNR 2023 fraråder enhver bruk av alkohol. For de som følger rådet og går ned fra et moderat alkoholinntak til totalavhold, kan det være av interesse at livsforlengelsen ligger i størrelsesorden 32-168 dager – om det i det hele tatt er noen gevinst.

NNR 2023 sitt råd var basert på en oppsummering av forskning på alkoholeffekter. De som gjorde oppsummering, konkluderte følgende: “light to moderate drinking is not associated with increased mortality risk, it is on the contrary likely to be associated with a lower risk among middle-aged and older adults who do not engage in episodes of heavy drinking.” NNR 2023 konkluderer derimot at “based on this and new systematic reviews, and since no threshold for safe level of alcohol consumption has currently been established for human health, the NNR2023 recommends avoiding alcohol intake”. NNR 2023 går altså lengre enn forskningen tilsier.

Er rødt kjøtt helseskadelig?

Metanutslipp fra norske husdyr gir et betydelig utslipp av klimagasser. Men er rødt kjøtt helseskadelig? NNR 2023 har nylig konkludert at inntaket av rødt kjøtt ikke bør overstige 350 gram per uke av helsemessige grunner. Forfatterne kan finne støtte for dette i 2019-utgaven av den velrenommerte rapporten Global Burden of Disease. Den angir at 896.000 døde prematurt på grunn av inntak av rødt kjøtt. I 2017-utgaven av rapporten var anslaget bare 25.000. Andre forskere stilte da kritiske spørsmål til det nye anslaget. Forfatterne svarte at endrede metoder og datagrunnlag er forklaringen. De tok imidlertid kritikken alvorlig og publiserte i 2022 en ny oversiktsartikkel om helseeffekter av rødt kjøtt. Her er konklusjonen at det bare er svakt grunnlag (weak evidence) for helserisiko for fire sykdommer, men ingen skade for to sykdommer. Gruppen konkluder nå at det mangler forskningsrunnlag for å gi sterke og konklusive råd om inntak av uprosessert rødt kjøtt.

NNR 2023 konkluderer derimot at inntaket av rødt kjøtt bør være lavt og under 350 gram. Det er et tankekors at såpass usikre forskningsresultater benyttes som argumenter i utformingen av norsk landbrukspolitikk.

Økonomi

Kostholdsråd kan få økonomiske konsekvenser. I den grad «bedre» kosthold medfører økte matutgifter, må vi ofre andre goder. Dette har betydning for grupper med lav inntekt. Hvis befolkningen følger rådet om å redusere inntaket av rødt kjøtt, kan det få betydelige økonomiske konsekvenser for bøndene.

Regjeringens sier i Folkehelsemeldingen (Meld. St. 15 (2022-23)) at skoleelever bør få et daglig måltid på skolen. Tiltaket er anslått å koste fire milliarder per år mens FHIs kunnskapsoppsummering om skolemåltider utrykker tvil om helseeffekten.

Troverdige råd?

Eksemplene ovenfor har enkelte fellestrekk. Rådene endrer seg over tid. De offisielle rådene er «sterkere» enn forskningen gir grunnlag for. Forskningen gir ikke entydige svar om kosthold. Og ikke minst: kunnskapsgrunnlaget er til dels svakt uten at usikkerheten kommer tydelig frem.

Avdøde stortingsrepresentant Guttorm Hansen skal ha sagt at han hadde gjennomgått mye, men at mye også hadde gått gjennom ham. Det siste er utvilsomt korrekt, og det ville være rart om ikke det vi sender gjennom kroppen, påvirker vår helse. Derfor er det betimelig at forskere og myndigheter gir kostholdsråd så lenge usikkerhet kommer tydelig frem. Fordi kostholdsråd nesten aldri bygger på loddtrekningsstudier, er kunnskapsgrunnlaget svakere enn for medisinsk behandling. Dette gir rom for influenseres personlige overbevisninger og, og det gir rom for råd fra forskere som er «religiøst» overbeviste.

Usikkerheten reiser etiske spørsmål fordi kostholdsrådene rettes mot alle, enten vi har kosthold som anbefalt eller ikke, enten vi ønsker dem eller ikke. Kanskje er det slik at de som kunne ha mest nytte av rådene, ikke etterlever dem, men sitter tilbake med dårlig samvittighet.

Dette tilsier at kostholdsråd bør presenteres sammen informasjon om usikkerhet og uenighet blant forskere. Usikkerhet og uenighet vil uansett bli kjent i befolkningen og skape mistillit til rådene. Det er neppe tilfeldig at man på folkemunne sier at man bør spise epler mens det er sunt. Etter min mening burde offentlig forvaltning søke spesielt etter kritiske røster når det skal ansettes kostholdsrådgivere.

NNR 2023 omtaler mer enn 50 matgrupper og enkeltstoffer. Ovenfor har jeg kommentert en liten håndfull av dem, og utvalget er neppe representativt. Kanskje gir mine «smaksprøver» likevel grunn til å trekke følgende konklusjon: ta kostholdsråd med en klype salt – om du ikke tror at salt er skadelig da.

Gledelig jul!

Interessekonflikter: Forfatteren bruker fløte i kaffen, salter maten, har et moderat alkoholinntak, spiser rødt kjøtt og er motstander av norsk landbrukspolitikk.