Er vi enige om hva som ikke skal prioriteres?

• Kommer disse forslagene til å skape større innsikt og forståelse for de valgene helsetjenesten gjør?   Og:

• Er dette de viktigste prioriteringene vi skal gjøre?

Tid for revidering

Når den neste prioriteringsmeldingen kommer, er det fire år siden den forrige: «Nytte, ressurs og alvorlighet — Prioritering i helse- og omsorgstjenesten». Det vil også være over ti år siden «Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten» (Nye metoder) ble innført. Det er med andre ord på tide med revidering og en retningsjustering av begge.

Åpenhet om prioriteringene som gjøres i helsetjenesten er avgjørende for tilliten vi har til den. Når prosesser og beslutninger gjøres skjult for innsyn, fratas vi muligheten til å etterprøve dem, og vi kan ikke være sikre på at avgjørelser som er tatt, er fundert på den viktigste bærebjelken i helsetjenesten: Lik behandling, uavhengig av bakgrunn eller bosted.

Mer forutsigbarhet

Mange av forslagene fra ekspertgruppene – om de blir tatt med i den endelige stortingsmeldingen i 2025 – vil bidra til bedre forutsigbarhet i behandlingen, og gi større innsikt i prosessene bak prioriteringene. Målet er å ha legitimitet i befolkningen, slik ekspertgruppen som har sett på «Tilgang og prioritering» uttrykker det. Samtidig må man være ærlig på at forslagene neppe bidrar til større innsikt og forståelse i befolkningen per se. Til det er helsetjenestens strukturer altfor spesialiserte og kompliserte. Men en visshet om at man kan etterprøve en beslutning, og at det er systemer som viser at beslutningene er basert på konsekvente avgjørelser og ikke er tilfeldige, vil trolig være betryggende for de aller fleste.

Ekspertgruppene svarer på mandatene de har fått, og har kommet med konkrete innspill til departementet. Nå sendes de ut på høring, og det vil komme reaksjoner fra brukerorganisasjoner og interessegrupper. Men dette må ikke være det eneste den kommende prioriteringsmeldingen inneholder. For selv om ekspertgruppene svarer godt på noen av prioriteringsutfordringene helsetjenesten står overfor, svarer de ikke på alle. Og de svarer kanskje ikke på det aller viktigste spørsmålet heller.

Færre folk

«Vi går tom for folk før vi går tom for penger» sa daværende Forsknings- og høyere utdanningsminister Ole Borten Moe (Sp) da han startet arbeidet med stortingsmeldingen om profesjonsstudiene. Siden er setningen blitt en som også definerer den største utfordring i helsetjenesten i årene fremover, nemlig mangelen på fagfolk.

De viktigste prioriteringene vi gjør fremover handler om å ta valg som frigjør midler som kan brukes på andre ting, og å fjerne unødig arbeid for å bruke tiden til helsepersonell på det som er viktigst. Disse prioriteringene har ikke vært i mandatet til ekspertgruppene, men det er det vi må snakke om på veien frem til stortingsmeldingen er klar. Uten at vi klarer å fordele oppgavene annerledes, frigjøre tid og redusere bemanningsbehovet, klarer vi ikke å sikre en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden.

Vi må ikke bare finne ut hva som er viktigst fremover – det vanskelige er å velge bort noe av alt det vi gjør i dag. Men det er dette som er prioritering, og det er denne diskusjonen vi må ta. Nå.