Er oppgavegliding rett medisin?

For litt siden var jeg hos min gynekolog for en celleprøve. Uoppfordret utbrøt hun: «og dette fokuset på oppgavegliding- hvem er det de kommer til når de er usikre? Jo det er meg!» Jeg ba henne utdype, og fikk følgende svar: «Det bør være en faglig ansvarlig lege med kunnskap om livmorhalsprogrammet, hvordan en normal cervix skal se ut, og oppfølging av prøvesvar...Et annet problem er at leger blir sekretærer når de egentlig kunne gjort andre ting». Tilsvarende utspill kom i forbindelse med et prosjekt jeg har ledet hvor fokuset blant annet var kompetanseheving for sykepleiere og helsefagarbeidere. Her ga sykepleiere uttrykk for at oppgavegliding kan avlaste, men også kreve mer innsats i form av opplæringsansvar og bistand når de som overtok oppgaver ikke hadde tilstrekkelig kompetanse. Dette fikk meg-igjen- til å reflektere over hvilken rolle slik oppgavegliding kan og bør spille i fremtidens helsetjenester.

Oppgavegliding er mer enn det fremmes som 

Etter lansering av Helsepersonellkommisjonens rapport har det blitt et uttalt fokus påoppgavegliding som «medisinen» mot ubalansen mellom ressursbehov og kapasitet innen helse- og omsorgstjenestene. Oppgavegliding er blant annet definert som at oppgaver omfordeles fra personell med høyere kompetanse til personell med lavere kompetanse. Omsorgsbiblioteket leverte i 2022 en hurtigoversikt over oppgavegliding mellom sykepleiere og andre helsearbeidere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Oppsummeringen skiller mellom ulike former for oppgavegliding: «diversifisering» hvor en profesjon utvider sitt diagnostiske eller behandlingsmessige repertoar, «spesialisering» hvor noen medlemmer av en profesjon utvikler en økt kompetanse innen en spesifikk gren av faget, «vertikal substitusjon» på tvers av profesjons- og yrkesgrenser, og «horisontal substitusjon» som innebærer at personell med likt utdannelsesnivå men ulik fagbakgrunn utfører arbeid og oppgaver som normalt hører hjemme hos den andre disiplinen. Oppsummeringen viser at oppgavegliding i Norge var lite formalisert eller kommunisert som en styrt eller eksplisitt begrunnet strategi, hvor vertikal oppgavegliding ble observert som en umiddelbar respons på manglende kompetanse. 

Hvilken kompetanse kreves? 

Kompetanse er definert som «summen av kunnskap, ferdigheter og holdninger anvendt i en gitt kontekst». I de nasjonale retningslinjene for en rekke grunn-, videre- og masterutdanninger i helse- og sosialfag (RETHOS) defineres ulike utdanninger med læringsutbyttebeskrivelser som hhv kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Retningslinjene er utarbeidet i tett samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og klinisk praksis. Formålet er å sikre kvalitet, kompetanse i tråd med tjenestenes behov og nasjonal standardisering. I følge Pasient- og brukerrettighetsloven har befolkningen rett på lik tilgang til tjenester av god kvalitet. For meg fremstår derfor RETHOS som et fornuftig grunnlag for å definere kompetanseoppnåelse i ulike utdanninger. Spørsmålet er om dette arbeidet bør videreføres også innen andre utdanninger og utdanningsnivåer, for å sikre samme kvalitet og standardisering?

Kompetansebehovsutvalget er nedsatt av Regjeringen for å analysere Norges fremtidige behov for kompetanse. Utvalget bruker denne definisjon av kompetanse: «en sammensetning av kunnskap, forståelse, ferdigheter, egenskaper, holdninger og verdier». Dette kompliserer bildet ytterligere. For hvordan kan dette måles eller standardiseres? Videre er utvalgets tema for 2024-25 digital teknologi- noe som vil være sentralt innen absolutt alle yrkesgrupper.

Konklusjon 

Er oppgavegliding medisinen? Jeg tenker at oppgavegliding i det minste bør fremmes i flere former enn «vertikal substitusjon». Vi vil mangle ALT helsepersonell i fremtiden, og fokuset må ligge på hvordan oppgavene kan fordeles mest effektivt og sikkert. Ikke minst bør oppgavegliding følges av risiko- og sårbarhetsanalyser, evaluering av effekt/konsekvens, og en utredning av ansvarsforhold. I tillegg må kapasitets/behovs-kabalen løses «multimodalt», med fokus på hvordan digital teknologi og kunstig intelligens kan brukes som støtte og hvordan det kan brukes som erstatning for personalressurser.

Ingen oppgitte interessekonflikter