Er økningen i ADHD-diagnoser et alarmerende tegn, eller et nødvendig korrektiv?
Ved å identifisere og behandle ADHD og andre psykiske lidelser mer effektivt, gir vi individer muligheten til å leve rikere og mer produktive liv.
Annonse kun for helsepersonell
I de siste årene har debatten om økningen i ADHD-diagnoser fått stor oppmerksomhet. Det stilles spesielt spørsmål ved om vi skal behandle sykdom som skyldes samfunnsutviklingen og om for mange nå får diagnosen. Mens mange kan se økningen i ADHD diagnoser som bekymringsverdig, er det viktig å balansere økningen opp mot den generelle økningen av psykisk sykdom blant særlig unge jenter.
Tradisjonelt har gutter blitt diagnostisert oftere enn jenter i barndommen, hovedsakelig på grunn av det mer åpenbare hyperaktive og impulsive atferdsmønsteret. I 2004 var det rundt 0,6 prosent av jentene mellom 13 og 17 år som fikk medisiner for ADHD. I 2023 økte det til 3,5 prosent som betyr at 5 ganger så mange jenter får ADHD medisin i 2023 sammenliknet med 2004. Blant gutter var det rundt 2 prosent som fikk ADHD medisiner i 2004, mot 5,4 prosent 2023, noe som gir en langt mer beskjeden økning på 1,5 ganger på nesten 20 år.
Gapet mellom kjønnene minker
I voksen alder ser man også at gapet mellom kjønnene minsker, ettersom mange kvinner får diagnosen senere i livet. Det er derfor tydelig at diagnosen ADHD hovedsakelig har økt blant kvinner og jenter. Den generelle økningen kan skyldes forbedringer i diagnostiske metoder og økt bevissthet om ADHD hos kvinner, som historisk sett har vært underdiagnostisert, særlig knyttet til kunnskap om de innadvendte (ofte mindre synlige) symptomene på ADHD.
Annonse kun for helsepersonell
En grundig vurdering viser at det ikke nødvendigvis er en generell økning i ADHD, men at den observerte økningen hovedsakelig kan tilskrives en hyppigere diagnostisering av jenter og kvinner. Dette sammenfaller med en generell økning i psykiske lidelser, noe som antyder at vi ikke står overfor en spesifikk økning i ADHD alene, men snarere en bredere endring i diagnostiseringspraksis som reflekterer bedre anerkjennelse og forståelse av psykiske lidelser blant alle kjønn.
I våre egne studier fant vi at andelen jenter som er rammet av symptomer på depresjon doblet seg fra 1996 (14,2 prosent) til 2021 (28,7 prosent), med den største økningen mellom 2006 (16,7 prosent) og 2012 (22,3 prosent). Den samme trenden fant vi for bruk av antidepressiva og søvnmedisin med en fordobling i samme periode. Også for bruk av antipsykotisk medisin er det en fordobling de siste 10 årene. Dette fører til spørsmålet om økningen faktisk speiler en dypere forståelse og anerkjennelse av hvordan ADHD presenteres forskjellig hos kvinner sammenlignet med menn, eller om vi risikerer å diskriminere ved nå å reagere kraftig på denne økningen.
Generell vekst i diagnoser
For å oppnå en helhetlig forståelse av situasjonen, må økningen i ADHD-diagnoser ikke sees isolert. Det er viktig å sammenligne denne økningen med den generelle veksten i andre psykiatriske diagnoser som angst, depresjon, autismespekterforstyrrelser, spiseforstyrrelser, bipolar lidelse, selvskading, og suicidalitet. Disse trendene kaster lys over risikoen for at andre viktige psykiske helsebehov kan overses, særlig blant unge jenter og kvinner. For eksempel har det siden 2019 vært en dobling i antall innleggelser ved akuttenheten på BUP, inkludert en markant økning i psykose-diagnoser blant innlagte.
En slik tverrfaglig tilnærming gir mulighet for å evaluere om de samme faktorene som bidrar til økningen i ADHD også kan forklare den bredere veksten i psykiske lidelser. Videre risikerer vi å ikke tilby adekvat behandling til pasienter, spesielt kvinner med ADHD-symptomer, dersom vi agerer på egne holdninger mot kun en av gruppene og ignorerer at det er en generell økning i alle diagnosene. Det er derfor nødvendig med et mer nyansert bilde av psykisk helse i dagens samfunn og for å bidra til bedre strategier for diagnose og behandling all psykisk uhelse – ikke bare ADHD.
Om vi antar en mer positiv vinkel til behandlingen, kunne vi foreslått at økningen i diagnostisering faktisk representerer en vitenskapelig og psykiatrisk triumf: Ved å identifisere og behandle ADHD og andre psykiske lidelser mer effektivt, gir vi individer muligheten til å leve rikere og mer produktive liv. I dette lys kan den økte diagnoseringen ses som et tegn på fremskritt, ikke et problem—en bekreftelse på at vi endelig tar mental helse på alvor og gir mennesker verktøyene de trenger for å lykkes.
Eller så kan en alltid spekulere i om denne diagnostiseringen dekker over en ubehagelig sannhet: At vårt stadig raskere og fragmenterte samfunn foretrekker raske diagnoser fremfor å utforske de dypere miljømessige og sosiale årsakene til psykiske lidelser. Diagnoser kan bli brukt som skjold for å unngå mer komplekse utfordringer som krever omfattende tiltak i samfunnet. Her er det ikke et enten eller; vi må behandle de som trenger hjelp nå og samtidig utforske hvordan samfunnet kan bidra til bedre psykisk helse.
Interessekonflikter: Amir David Arden er fagansvarlig ved Bak slottet psykiatrisenter. Senteret tilbyr tilbyr ADHD-utredning som tillegg til generell psykisk helseutredning i privat regi, og han fungerer både som behandler og fagansvarlig der.
