Er homocystein viktig?
Epidemiologiske studier tyder på at moderat forøkede nivåer av homocystein i blodet fører til økt risiko for hjerte- og karsykdom, muligens ved å forverre aterosklerose. Dette nye feltet innen preventiv kardiologi har vakt stor interesse.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
ETIOLOGI Hva vet vi egentlig om effekten, og er det mulig å påvirke risiko for sykdom ved å redusere homocysteinnivåene? Viktige, påvirkbare risikofaktorer som røyking, kolesterol og blodtrykk og ikke-påvirkbare forhold som alder, kjønn og familiær opphopning kan ikke fullt ut forklare hvorfor noen får slag, hjerteinfarkt eller annen hjerte- og karsykdom, mens andre ikke får det. Patologiske og epidemiologiske data antyder at mellom halvparten og to tredeler av mengden aterosklerotiske forandringer (og derav følgende risiko for sykdom) kan forklares av kjente risikofaktorer. Derfor er det stor interesse å identifisere flere risikofaktorer. Blant disse er økte nivåer i blodet av homocystein av spesiell interesse. En systematisk oversikt har forsøkt å samle all tilgjengelig epidemiologisk forskning på dette feltet. Alle prospektive studier ble inkludert, men bare de største retrospektive fordi den siste kategorien er mer plaget av systematiske feil (bias).
Hva er homocystein?
Homocystein er en svovelholdig aminosyre som produseres gjennom kataboliseringen av den essensielle aminosyren metionin. Homocystein kan metaboliseres to veier avhengig av metioninnivået. Prosessene krever folinsyre, vitamin B6, vitamin B12 og noen enzymer. For lite av disse kofaktorene vil lede til forhøyede homocysteinnivåer. Dette er følgelig også potensielle angrepsmåter. I plasma sirkulerer om lag 70 prosent av homocystein i proteinbundet form. Cirka en tredel binder seg med seg selv til en dimer som kalles homocystin. I USA bruker man ofte benevningen homocyst(e)in om totalmengden av sirkulerende plasma homocystein mens forkortelsen tHCY ofte brukes i Europa. Vi har brukt homocystein som fellesbetegnelse. Laboratoriediagnostikk
Kromatografiske teknikker er mest utbredt. En relativt enkel og billig måleteknikk (immunoassay) er imidlertid blitt kommersielt tilgjengelig og vil opplagt føre til større utbredelse av testing. Vanligvis måles nivået i fastende tilstand. Tilførsel av metionin peroralt gir en slags belastningsprøve som kan være mer sensitiv for visse formål. Hva er høyt?
Definisjonen av hva som er forhøyede nivåer er ikke standardisert, og foreløpig avgrenser mange et slikt nivå i en uselektert befolkningsgruppe ved å bruke 95-percentilen. Mellom 13 prosent og 47 prosent av pasienter med symptomgivende hjerte- og karsykdom er rapportert å ha hyperhomocysteinemi. Relasjonen mellom blodnivåene og risikoen for sykdom synes å være gradert og lineær. Risikofaktor
Resultater fra epidemiologiske studier tyder på at moderat forhøyede nivåer er prevalent i befolkningen og representerer en uavhengig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Oppsummeringer av retrospektive data har vist en tydelig øket risiko for fatal og ikke-fatal aterosklerotisk vaskulær sykdom i koronare, cerebrale og perifere kar. Odds ratio-estimatene varierer fra 1,7 (feilmargin 2,0-3,0) til 6,8 (feilmargin 2,9 15,8). Om lag 10 prosent av forekomsten i koronar hjertesykdom har vært antatt å kunne skyldes denne risikofaktoren alene. Prospektive langsgående studier gjør det mulig å bedømme årsakssammenhengen på en mer robust måte. Åtte slike studier, blant annet fra Norge, har påvist en tydelig sammenheng med opp til fire-fem ganger så høy dødelighet blant de med mest homocystein sammenlignet med dem med lavest nivå. Disse resultatene er imidlertid ikke bekreftet i seks rapporter fra fire store kohortstudier. For eksempel har legenes helseundersøkelse i USA ikke greid å vise en signifikant sammenheng mellom blodnivåer av homocystein og risiko for hjerteinfarkt eller død på grunn av koronar hjertesykdom. Etter 7,5 år oppfølgingstid greide man heller ikke å vise sammenheng med forekomsten av slag og angina pectoris. Intervensjoner?
Enkle, sikre og billige tiltak kan redusere homocysteinnivået. De fleste pasienter responderer på multivitaminbehandling i løpet av to til seks uker uavhengig av årsaken til et høyt homocysteinnivå. Folinsyre, alene el- ler i kombinasjon med vitamin B6 og B12 reduserer plasma homocysteinnivåer også hos personer som ikke egentlig mangler disse vitaminene. Det er ennå ikke publisert noen randomiserte studier som har evaluert effekten av å redusere homocysteinnivåer når det gjelder alvorlige kardiovaskulære hendelser. Flere forsøk er imidlertid i gang. Totalt er disse studiene forventet å inkludere om lag 50 000 personer og det vil være mulig å oppdage en 10 prosent reduksjon i insidensen av alvorlige kardiovaskulære sykdomstilfeller som død og hjerteinfarkt. Kilde:
Annals of Internal Medicine 1999; 131: 363-75. Opphav:
Homocystein er en svovelholdig aminosyre som produseres gjennom kataboliseringen av den essensielle aminosyren metionin. Homocystein kan metaboliseres to veier avhengig av metioninnivået. Prosessene krever folinsyre, vitamin B6, vitamin B12 og noen enzymer. For lite av disse kofaktorene vil lede til forhøyede homocysteinnivåer. Dette er følgelig også potensielle angrepsmåter. I plasma sirkulerer om lag 70 prosent av homocystein i proteinbundet form. Cirka en tredel binder seg med seg selv til en dimer som kalles homocystin. I USA bruker man ofte benevningen homocyst(e)in om totalmengden av sirkulerende plasma homocystein mens forkortelsen tHCY ofte brukes i Europa. Vi har brukt homocystein som fellesbetegnelse. Laboratoriediagnostikk
Kromatografiske teknikker er mest utbredt. En relativt enkel og billig måleteknikk (immunoassay) er imidlertid blitt kommersielt tilgjengelig og vil opplagt føre til større utbredelse av testing. Vanligvis måles nivået i fastende tilstand. Tilførsel av metionin peroralt gir en slags belastningsprøve som kan være mer sensitiv for visse formål. Hva er høyt?
Definisjonen av hva som er forhøyede nivåer er ikke standardisert, og foreløpig avgrenser mange et slikt nivå i en uselektert befolkningsgruppe ved å bruke 95-percentilen. Mellom 13 prosent og 47 prosent av pasienter med symptomgivende hjerte- og karsykdom er rapportert å ha hyperhomocysteinemi. Relasjonen mellom blodnivåene og risikoen for sykdom synes å være gradert og lineær. Risikofaktor
Resultater fra epidemiologiske studier tyder på at moderat forhøyede nivåer er prevalent i befolkningen og representerer en uavhengig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Oppsummeringer av retrospektive data har vist en tydelig øket risiko for fatal og ikke-fatal aterosklerotisk vaskulær sykdom i koronare, cerebrale og perifere kar. Odds ratio-estimatene varierer fra 1,7 (feilmargin 2,0-3,0) til 6,8 (feilmargin 2,9 15,8). Om lag 10 prosent av forekomsten i koronar hjertesykdom har vært antatt å kunne skyldes denne risikofaktoren alene. Prospektive langsgående studier gjør det mulig å bedømme årsakssammenhengen på en mer robust måte. Åtte slike studier, blant annet fra Norge, har påvist en tydelig sammenheng med opp til fire-fem ganger så høy dødelighet blant de med mest homocystein sammenlignet med dem med lavest nivå. Disse resultatene er imidlertid ikke bekreftet i seks rapporter fra fire store kohortstudier. For eksempel har legenes helseundersøkelse i USA ikke greid å vise en signifikant sammenheng mellom blodnivåer av homocystein og risiko for hjerteinfarkt eller død på grunn av koronar hjertesykdom. Etter 7,5 år oppfølgingstid greide man heller ikke å vise sammenheng med forekomsten av slag og angina pectoris. Intervensjoner?
Enkle, sikre og billige tiltak kan redusere homocysteinnivået. De fleste pasienter responderer på multivitaminbehandling i løpet av to til seks uker uavhengig av årsaken til et høyt homocysteinnivå. Folinsyre, alene el- ler i kombinasjon med vitamin B6 og B12 reduserer plasma homocysteinnivåer også hos personer som ikke egentlig mangler disse vitaminene. Det er ennå ikke publisert noen randomiserte studier som har evaluert effekten av å redusere homocysteinnivåer når det gjelder alvorlige kardiovaskulære hendelser. Flere forsøk er imidlertid i gang. Totalt er disse studiene forventet å inkludere om lag 50 000 personer og det vil være mulig å oppdage en 10 prosent reduksjon i insidensen av alvorlige kardiovaskulære sykdomstilfeller som død og hjerteinfarkt. Kilde:
Annals of Internal Medicine 1999; 131: 363-75. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Homocystein - En betydelig epidemiologisk kunnskapsmengde tyder på at det er en sammenheng mellom kardiovaskulær sykdomsrisiko og moderat forhøyede plasma homocysteinnivåer - Selv om sammenhengen ser ut til å være sterk, doserelatert, uavhengig av andre risikofaktorer og biologisk plausibel, har ikke alle studieresultater vært konsistente - Det gjenstår å påvise at en reduksjon i homocysteinnivået vil redusere sykdomsrisiko - Hvis en vitaminkombinasjon viser seg å være et effektivt tiltak vil denne enkle, sikre, billige behandlingen trolig bli et viktig tiltak for å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdom, særlig blant dem med høy risiko i utgangspunktet. |
| Beslektede artikler: | - Kokekaffe gir dobbel risiko |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin09/00
Arild Bjørndal
