En varslet katastrofe: Ti grunner til at prosessen i Helse Nord må stoppes

HELSE NORD RHF har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utrede funksjons- og oppgavedeling i og mellom sykehusene i landsdelen. Dette arbeidet pågår nå, og har en retning som ligger an til å ødelegge helsetilbudet til store deler av befolkningen i Nord-Norge. Bakgrunnen for utredningen er klar; Helse Nord har de siste årene havnet i et økonomisk og personalmessig uføre de ikke har kontroll over. Man velger med dette som bakteppe å igangsette en lite gjennomtenkt utredning som blant annet benytter mangelfulle, og direkte misvisende tall. Dette tallgrunnlaget brukes deretter til å foreslå nedbygging og nedlegging av robuste fagmiljø og sykehus over hele Nord-Norge. Vi kan ikke få understreket sterkt nok hvilke alvorlige konsekvenser dette vil få for helsetilbudet til befolkningen i Nord-Norge. Vi velger å si i fra da verken Ingvild Kjerkol, Helse Nord eller arbeidsgruppe 1 ser ut til å innse hvor lite kunnskapsbasert og grundig denne prosessen er, og hvilke katastrofale konsekvenser den vil føre med seg.

1 - Utredningene foregår i et ukritisk tempo, med manglende åpenhet og transparens

15 gruppemedlemmer utreder nå morgendagens sykehusstruktur i høyt tempo og på lukkede møterom. Gruppemedlemmene har munnkurv, og møtereferatene hemmeligholdes til neste møte er gjennomført. Referansegruppene får ikke vite hva som foregår på møtene i arbeidsgruppen de skal være referanse for, og innspill blir ikke tatt hensyn til. Inntrykket er at resultatet er forhåndsbestemt, og at referansegruppene bare finnes for å gi inntrykk av involvering nedover i organisasjonen. Det skal produseres raskt, og flere gruppemedlemmer uttrykker bekymring over at tidsfrister ikke muliggjør et grundig og forsvarlig arbeid. ROS-analysen gjennomføres av de samme gruppemedlemmene som har lagd forslagene, og ROS-analysen gjøres før forslagene er offentliggjort, uten at forslagene har vært på høring.

2 - Gruppens sammensetning er uforsvarlig

Gruppen er uforsvarlig sammensatt, uten tilstrekkelig faglig kompetanse. Gruppen består av 15 personer med svært liten klinisk eller teoretisk kompetanse innenfor akuttkirurgi, transportmedisin eller samfunnsøkonomi. Gruppelederen mangler erfaring i å lede arbeidsgrupper av denne størrelsen og problemstilling. Gruppen representerer ikke alle sykehus og medlemmene av gruppen har fra tidligere og aktuelt arbeidsliv opparbeidet seg en lokal forankring, der gruppemedlemmer har egeninteresser i forslag og resultat.

3 – Prosessen er basert på en illusjon om at større enheter er løsningen

Styret i Helse Nord har vedtatt å jobbe for en overgang til robuste enheter. Slik arbeidsgruppene har tolket oppdraget er det åpenbart at i deres ordbok er «robust» synonymt med «få» og «store». Det foreligger per dags dato ingen kvalitetsindikatorer som viser at større sykehus gir bedre kvalitet i pasientbehandlingen. Om Helse Nord skal drifte få og store sykehus må helsepersonell i Nord-Norge enten flytte eller pendle til ny jobb i samme helseforetak. En fersk utredning innenfor Helse Nord har vist at pendlerviljen til helsepersonell er stor – på betingelse at andre skal pendle til sitt eget sykehus. Vi vet at nedleggelse av sykehus fører til et stort tap av fagpersoner, og en massiv fraflytting fra eget helseforetak - hvordan bidrar dette til å løse en rekrutteringskrise?

4 – Personalanalyser og analyser av rekrutteringsgrunnlag mangler

For å skape robuste sykehusmiljø som kan levere kvalitet over tid kreves det å rekruttere og beholde ansatte innenfor flere fagmiljø. Utredningen har som premiss at store sykehus rekrutterer bedre. Helse Nord klarer ikke å dokumentere hvor personalmangelen er, mens eksterne rapporter peker på at den største personalmangelen finnes ved regionssykehusene. Dagens sykehusstruktur er bygd opp over flere tiår, og i de fleste tilfeller er det størrelsen på byen som avgjør sykehusets størrelse. De fleste sykehusene er der for å opprettholde en forsvarlig akuttmedisinsk kompetanse. Det er nytteløst å vurdere nedlegging av sykehus, for deretter å mangedoble akutt aktivitet på lokalisasjoner der det verken finnes rekrutteringsgrunnlag eller arbeidsplasser for partner. Det foreligger ingen analyser om antall akuttpersonell eller rekrutteringsgrunnlag for de ulike enhetene i Helse Nord.

5 - Transport- og økonomiske analyser mangler

Akutt syke pasienter krever rask og adekvat helsehjelp. Dette innebærer hurtig prehospital respons, samt mulighet til å nå behandlende sykehus i løpet av den gylne timen. Arbeidsgruppe 1 har ikke kartlagt hvilke sykehus som kan serve flest pasienter i sitt opptaksområde i løpet av den gylne timen. De har heller ikke vurdert om ambulansehelikoptre eller ambulansefly faktisk klarer å lande og gjennomføre oppdrag i opptaksområdene. Videre er det heller ikke gjennomført økonomiske analyser for å vurdere om endringene vil bidra positivt. Hele helsetjenesten i Norge er underfinansiert, og vi kan ikke se at det i tilstrekkelig grad er tatt hensyn til at avstander og infrastruktur gjør det dyrere å drive denne virksomheten i Helse Nord enn i resten av landet. For flere av enhetene som vurderes nedskalert estimeres over 20 ekstra genererte akutte pasienttransporter daglig; hva er den økonomiske besparelsen ved å erstatte et vaktlag på sykehuset med ambulansebiler, fly og helikoptre, inkludert vaktlag for å serve disse? Finnes det nok ambulansearbeidere til å bemanne det økte omfanget av transporter? I tillegg må gjenstående sykehus oppgraderes og utvikles betydelig, og ved alle gjenværende lokalisasjoner vil man være avhengig av en utstrakt bruk av vikarer for å sikre forsvarlig drift.

6 – Tallgrunnlaget er mangelfullt

Data fra SKDE benytter «opphold» som mål for «innleggelser», og antall akutte opphold brukes som mål for akutt virksomhet og «robusthet». Det finnes ingen analyser på hvilke pasienter som innlegges og tyngden av disse. Våre sykeste pasienter, som trenger den raskeste undersøkelse og stabilisering, altså traumepasientene, glimrer med sitt fravær. Både antallet traumepasienter, ISS-klassifisering (traumenes alvorlighetsgrad) og utfall av traumebehandlingen er glemt. De mest behandlingskrevende medisinske og kirurgiske pasientene behandles i stor grad på intensiv avdeling. Allikevel er verken intensivdøgn, sykelighet eller omfanget av respiratorbehandling vurdert som relevant for vurdering av akutt aktivitet. Ikke engang tyngde i form av DRG (inntjening) har vært aktuelt å kartlegge. Antall akutte polikliniske konsultasjoner er glemt, samtidig mangler arbeidsgruppen interessen av å kartlegge hvilke enheter som behandler pasientene i akuttmottaket, og hvilke enheter som gjennomfører en liberal- og ikke bærekraftig innleggelsespraksis.

7 – Tallgrunnlaget tolkes feil

Tallgrunnlaget tar utgangspunkt i antallet akutte opphold. I praksis betyr det at en innlagt pasient med multitraume vektes likt med en pasient med urinveisinfeksjon. Pasienter som flyttes mellom to sykehus vil skape statistikk for begge sykehusene – da vil to timer med røntgen og overflytting av et hoftebrudd ved en enhet vektes likt med flere dager opphold inkludert operasjon ved en annen enhet. Sykehus med lav terskel for innleggelser og overforbruk av sykehustjenester oppnår flere innleggelser og fremstår mer robuste enn sykehus med kompetanse til å behandle pasienter poliklinisk (uten innleggelse). Sykehus med solide kommunale tjenester inkludert fastleger med høy kompetanse oppnår færre konsultasjoner i akuttmottak, færre innleggelser og fremstilles som mindre robuste. Den eneste parameteren som er bestilt omkring intensivbehandling er antallet respiratorpasienter, uten at det informeres om tiden de er på respirator. Dette betyr eksempelvis at en pasient som ligger én time på respirator, og må sendes til en annen enhet grunnet manglende kompetanse, vektes likt med en trakeostomert pasient som ligger på respirator i flere uker. Dette beviser en akuttmedisinsk inkompetanse i gruppa. Det viser også at bruk av konsulentfirma uten medisinsk kunnskap til å gjennomgå tallmaterialer fra sykehus i verste fall kan være direkte villedende.

8 – Helse Nord evner ikke å vurdere seg selv

Det snakkes regelmessig om bemanningsutfordringer. Allikevel opprettholdes aktiviteten og produksjonen i sykehusene. Ansatte oppgir at vaktsjiktene er solide, og flere avdelinger på lokalsykehus opplyser om jobbsøkere i kø for å få stilling. Det må derfor kunne stilles spørsmål om bemanningen er årsaken til dårlig økonomi, eller om det er sammensatt av flere faktorer, som dårlig økonomisk styring, stor økning i administrative stillinger, generøse lederlønninger og fordeler på helseforetakets regning, dårlig kommunikasjon mellom administrativ ledelse og fag, nybygg i milliardkroners-klassen, kliniske stillinger frikjøpt til utredninger og workshops, gjentatte dyre eksterne utredninger (som i de fleste tilfeller ikke hensyntas), samt at det skapes en kontinuerlig usikkerhet omkring arbeidsplassenes fremtid?

9 - Det finnes ikke kapasitet til å overta pasientene

Kapasiteten ved regionsykehusene er sprengt, og ventetidene øker. Antall sengeplasser har blitt drastisk redusert de siste tiårene. I 2019 var det 100,000 flere pasienter og 600 færre senger enn i 2015. Det er allerede en jevn pasientstrøm ut av helseregionen. Å knuse robuste, velfungerende fagmiljø innenfor medisin, kirurgi, ortopedi samt fødselshjelp og kvinnesykdommer vil forverre situasjonen dramatisk og føre til svært lange ventetider og overbelastning og masseflukt fra de sykehusene som blir igjen. UNN vil oppleve større pågang av pasienter med basale lidelser på grunn av for dårlig samlet kapasitet i Helse Nord. Økte ventetider vil for enkelte føre til nedsatt livskvalitet. For andre vil det føre til tap av liv. Fremtiden bringer flere eldre, og økt skrøpelighet. Én av tre kvinner vil oppleve et hoftebrudd i løpet av livet. Pasienter med hoftebrudd tåler ikke lang transportvei, ei heller lang ventetid før operasjon. Pasientene fortjener å behandles raskt lokalt, med statistisk bevist minst like god kvalitet.

10 – Helsepersonellet mangler tillit til prosessen

Basert på de ni overnevnte punkter har vi som helsepersonell ikke lenger tillit til at ressursgruppene og Helse Nord sine utredninger er korrekte og forsvarlige. For å hindre varig og irreversibel destruering av helsetilbudet til den nordnorske befolkning krever vi at prosessen stoppes, og at arbeidet gjennomføres av en ekstern tredjepart.

Ingvild Kjerkol, vi håper du tar dette oppropet på alvor, og vi bidrar gjerne med utdypende innsikt i hva som ligger bak våre 10 punkter.

Alle de undertegnede arbeider i Helse Nord. Utover dette er det ikke oppgitt noen interessekonflikter. 

Finnmarkssykehuset Hammerfest:
Thoralf Enge, Overlege, Ortopedi
Aleksandr Stoianov, Overlege, Ortopedi
Houman Charani, Overlege, Ortopedi

Finnmarkssykehuset Kirkenes:
Oddvar Kvalsvik, Overlege, Anestesiologi
Morten Bjelland, Overlege, Anestesiologi
Cecilie Sture, Kst. Overlege, Anestesiologi 

UNN Tromsø:
Håkon Kvåle Bakke, Overlege, Anestesiologi
Caroline H Nordbakken, LIS3, Radiologi
Daniel Poppe Skipenes, LIS3, Anestesiologi

UNN Harstad:
Stian Kristiansen, Overlege, Ortopedi
Øyvind Isaksen, Overlege, Medisinsk avdeling

UNN Narvik:
David Nystad, Overlege, Anestesiologi
Jon Harr, Overlege, Anestesiologi
Jan Ole Frantzen, Overlege, Radiologi

Nordlandssykehuset Lofoten:
Robert S. N. Hammer, Overlege, medisinsk avdeling
Sissel Jorun Juliussen, Avd. leder, Kirurgi
Peter Glesk, Overlege, Kirurgi

Helgelandssykehuset Mo i Rana:
Kenneth Lauvås, Kst. Overlege, Anestesiologi
Ivar Hanssen, Overlege, Ortopedi
Tobias Thorkildsen, Overlege, Gastrokirurgi