En sterk økning i demens vil kreve  store ressurser

 Kronikk.

Jonas Minet Kinge, professor/senior forsker, Universitetet i Oslo og FHI

Geir Godager, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Geir Selbæk, forskingsleder/professor, Nasjonalt senter for aldring og helse og Universitetet i Oslo

DEMENS ER en kompleks og progressiv nevrologisk tilstand som ofte krever langvarig omsorg og behandling. Sent i demensforløpet blir det ofte behov for døgnkontinuerlig medisinsk oppfølging, personlig pleie og omsorg som følge av kognitiv svikt, funksjonstap og endret adferd. Disse tjenestene krever betydelige ressurser. I tillegg til direkte medisinske kostnader, påløper også indirekte kostnader knyttet til økt sykefravær og redusert arbeidstid hos pårørende.

KINGE MED flere beregnet helseutgiftene for 144 sykdommer. Demens, som står for 32 milliarder kr i 2019, troner suverent på toppen. Demens utgjør alene mer enn 10% av de totale helseutgiftene i Norge. Til sammenlikning er f.eks. tykk- og endetarmskreft den dyreste kreftformen, med totale utgifter på 3.3 mrd kr. Tallene viser at samfunnets utgifter til demens alene er større enn utgiftene for alle typer kreft til sammen.

STUDIEN BRINGER ny kunnskap om det betydelige ressursforbruket som demenssykdom medfører, særlig innenfor kommunale tjenester som sykehjem og hjemmetjenesten. Det fremkommer at rundt to tredjedeler av ressursene brukt på demens er rettet mot kvinner, noe som reflekterer det høyere antallet kvinner på sykehjem. Demens står for betydelige andeler av sykehjemutgiftene på tvers av landegrenser, med 40 % i Norge, 32 % i USA og 49 % i Australia. Videre fører demens til betydelige utgifter i hjemmetjenesten. Det er altså primært kommunale tjenester som påvirkes av denne tilstanden.

ALDER ER den sterkeste risikofaktoren for demens. Mens under 5 % av de som utvikler demens får tilstanden før fylte 65 år, er forekomsten av demens nær 50 % blant 90-åringer. Norge eldes i et økende tempo. Om få år vil det, ifølge SSB, for første gang være flere eldre (65+ år) enn barn og unge (0-19 år). Antallet personer som er 70 år eller mer øker fra dagens 670 000 til rundt 1,4 millioner i 2060. I dag er én av åtte innbyggere over 70 år. I 2060 vil hele én av fem innbyggere være over 70 år. Økningen blir spesielt sterk blant de aller eldste. Mens antallet som er over 80 år vil tredobles før 2060, vil antallet som er over 90 år nær femdobles.

DEN ØKENDE økonomiske byrden knyttet til demens skyldes velkjente demografiske endringer. Med en økning i antall personer som lider av demens, vil kostnadene knyttet til diagnose, behandling og omsorg også øke betydelig, gitt at vi ønsker å opprettholde eller bedre dagens tilbud. Paradoksalt nok er det slik at tiltak som er bra for helsen, slik som røykeslutt, kan lede til større helseutgifter i fremtiden. Årsaken er at det er relativt mindre ressurskrevende med kreft og hjertekarsykdom, sammenliknet med et langvarig opphold på sykehjem før livet ebber ut.

EN MULIG faktor som kan bidra til økt byrde for personer med demens og deres pårørende er mangelen på tilstrekkelig infrastruktur og støttesystemer. For å bedre dette kan det være behov for ytterligere spesialiserte omsorgssentre, spesialisert helsepersonell og omsorgspersoner. Begrensede investeringer kan medføre høyere kostnader i andre omgang. For eksempel kan alternativet være arbeidsfravær blant pårørende på grunn av for lite kapasitet i offentlig omsorgstjeneste. Trolig vil innovasjon og implementering av ny teknologi få betydning for utformingen av framtidens demensomsorg. Tidlig diagnose, gode hjelpemidler, samt datainnsamling og analyse, kan forbedre livskvaliteten for personer med demens og støtte pårørende og helsepersonell i deres omsorgsrolle. Det er nødvendig med betydelige ressurser og forskningsinnsats for å sikre at medisinsk teknologi innen demens kontinuerlig utvikles og benyttes for å møte behovene til en økende demenspopulasjon.

SIDEN DEMENS er en folkesykdom, er kunnskap om mulighetene for sykdomsforebygging viktig, både for beslutningstakere og enkeltindividet. Selv om evidensgrunnlaget er relativt svakt, foreslår noen studier at risikoen for demens kan påvirkes gjennom tiltak som retter seg mot lav utdannelse, hypertensjon, overvekt, redusert hørsel, depresjon, diabetes, redusert fysisk aktivitet, røyking og sosial isolasjon.

DEMENS ER ikke bare en menneskelig tragedie, men også en økonomisk utfordring for samfunnet. Hvis ikke kapasiteten i omsorgssektoren tilpasses for å møte veksten, kan byrden bli unødvendig stor. Derfor er det gode argumenter for å komme snarlig i gang med dimensjonering av kapasiteten i omsorgstjenestene.

Ingen oppgitte interessekonflikter.