En ny utdanning løser ikke utfordringene i eldreomsorgen

Jon-Arild Johannessen skriver i Dagens Medisin at en treårig eldrepleierutdanning, etter modell fra sykepleierutdanningen, vil løfte formell eldrepleiekompetanse og øke fagets status. Han beskriver en kombinasjon av ulike profesjonsutdanninger som en ny generalistutdanning. Det er ikke veien å gå. 

Tverrfaglig samarbeid er det viktigste i eldreomsorgen, men da med respekt for profesjonenes egenart og utdanning. En ny treårig eldrepleierutdanning vil ikke møte de eldre pasientenes behov, det ville blitt «for lite av for mye». Istedenfor å introdusere en ny yrkesgruppe, bør vi derfor fokusere på å styrke eksisterende utdanninger og spesialiseringsmuligheter, fremme teambaserte løsninger og tverrfaglig samarbeid og forbedre rammevilkårene i kommunal eldreomsorg. Dette vil igjen også bidra til å ta ned presset på spesialisthelsetjenesten.

Å møte fremtidens behov for personell og kompetanse i eldreomsorgen er en av de mest krevende og sammensatte problemstillingene vårt samfunn står overfor. Det blir dessverre ikke flere søkere til utdanningene eller flere helsepersonell av å øke antall helsepersonellgrupper. Dette vil derimot bidra til økt fragmentering av studietilbudet.

Styrken i eksisterende utdanninger 

Norge har et veletablert system for utdanning av helsepersonell som er godt rustet til å møte eldreomsorgens utfordringer. Sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter utdannes som generalister med en bachelorgrad, noe som gir dem en bred kompetanse som grunnlag for videre spesialisering. Dette systemet har flere fordeler: 

Fleksibilitet: Generalistutdanningen gir et solid fundament for å tilpasse seg ulike roller og spesialiseringer senere i karrieren. Forskrift om felles rammeplan dekker også viktig kompetanse som kandidatene skal kunne på tvers av utdanningene. Dette inkluderer også utsatte grupper, slik som eldre. Retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) skal også oppdateres i tråd med samfunnets behov. Ulike profesjoner bringer komplementære ferdigheter til eldreomsorgen. 

Avviser at leger har blitt truet med sparken etter varsling – undersøker fiktive timelister

Dybdekunnskap og tverrfaglig kompetanse: Videreutdanninger og mastergrader gir mulighet for spesialisering innen eldreomsorg og geriatri. Her kan det eksempelvis nevnes at det for få år siden ble opprettet en egen masterutdanning for avansert klinisk sykepleie, som nettopp har et særlig ansvar for eldre med komplekse og sammensatte behov. OsloMet har Master i helsevitenskap - fysioterapi for eldre personer. 

Teambaserte løsninger 

Istedenfor å introdusere en ny yrkesgruppe, bør vi fokusere på å utvikle teambaserte løsninger der eksisterende profesjoner samarbeider tettere. Et team bestående av helsefagarbeidere, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, farmasøyter, klinisk ernæringsfysiologer, tannpleiere og leger kan tilby en helhetlig tilnærming til eldreomsorgen. Dette krever: 

• Bedre koordinering mellom yrkesgrupper 
• Videre fokus på tverrfaglig samarbeid i utdanningene
• Utvikling av felles arbeidsmodeller i kommunehelsetjenesten 

Kompetanseutnyttelse og rammevilkår 

Et kritisk punkt i debatten om eldreomsorgen er ikke mangel på kompetanse, men snarere mangelfull utnyttelse av eksisterende kompetanse. To hovedfaktorer spiller inn. Den ene er utilstrekkelige ressurser. Kommunene mangler ofte midler til å ansette nok personell med riktig kompetanse og til å gjøre nødvendige investeringer i bygg og teknologi. Den andre har samme rotårsak: dårlige rammevilkår. Ansatte får ikke brukt sin kompetanse optimalt på grunn av tidsmangel og høyt arbeidspress.

For å løse disse utfordringene må vi i årene som kommer øke bevilgningene til kommunal eldreomsorg betydelig. Arbeids- og lønnsforhold må bedres for å rekruttere og beholde kvalifisert personell og for å sikre at ansatte får brukt sin kompetanse fullt ut til beste for pasienter og brukere. 

Ved å øke statusen og verdsettingen av personalet i hjemmetjenester og sykehjem og ved å bygge på og videreutvikle det solide grunnlaget vi allerede har, kan vi møte fremtidens utfordringer i eldreomsorgen på en mer effektiv og bærekraftig måte. Det handler ikke om å skape nye utdanninger, men om å gi helsepersonellet vårt de ressursene og rammene de trenger for å utnytte sin kompetanse fullt ut. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dette er Vestres neste store prosjekt etter at Ventetidsløftet er innfridd