En ny eldreutdannelse: Å holde den friske frisk er forskjellig fra å gjøre den syke frisk

Det er to risikofaktorer som kan påvirke de eldres mentale helse. Det kommer frem i en artikkel i Occupational Therapy International fra 2023[1]:

1. De som lever alene, har større sannsynlighet for å få mentale utfordringer enn de som ikke lever alene.
2. Fysiske sykdommer påvirker den mentale helsen negativt.

Artikkelen viser også at en relevant utdanning med søkelys på kompetanse innen eldrepleie kan komme til inngrep med de to faktorene. For alle praktiske formål viser denne forskningen at vi har muligheter til å forbedre de eldres mentale helse. Det første er at vi erkjenner at dette er et problem. Det andre er å rette søkelyset på en relevant utdanning for eldrepleiere. Med den rivende utviklingen av behovet for eldrepleie fremover i hele verden, vil det å utdanne folk med en relevant kompetanse avhjelpe mange av de utfordringene vi vil møte fremover. Mental helse er ett slikt område, som kan bli en del av en utdanning innen eldrepleie. I en slik utdanning innen helhetlig eldrepleie, er søkelyset på å holde den friske frisk, mens innenfor medisinsk utdanning, for eksempel sykepleie, er hovedfokuset å gjøre den syke frisk.

Kan redusere depresjon

En bachelorutdanning i eldrepleie kunne ha bolker hvor studentene etter ett år blir assistenter, og etter to år blir hjelpe-eldrepleiere. På denne måten kan studentene velge å gå ut i faste stillinger etter ett eller to år, og samtidig vite at de kan ta en bachelorutdanning på et senere tidspunkt.

Vi vet altså, bl.a. fra den refererte artikkelen over, at kompetanse innen eldrepleie kan redusere depresjon hos eldre mennesker. I Kina, verdens mest folkerike land, vokser befolkningen over 65 år med ca. åtte millioner hvert år[2]. Når slike tall blir synliggjort forstår man at den demografiske endringen vi ser i verden, vil påvirke landenes økonomi, endre samfunnsforhold, og kreve økende medisinsk kompetanse innen geriatriske utfordringer. I tillegg vil det bli nødvendig å vektlegge utdanning i eldrepleie.

Det er når utfordringene med en betydelig økning av eldre mennesker øker, at kunstig intelligens og intelligente roboter kan være til hjelp både for de eldre, for eldrepleien og for samfunnet som helhet. Samfunnets utvikling kan man forstå som en konsekvens av en endret etterspørsel, når befolkningens sammensetning endres så kraftig som f.eks. i Kina og Japan. Samtidig blir det viktig at de eldre selv tar kontroll over egen helse. Selvledelse kan her være et begrep man kan anvende også for eldre mennesker. Særlig tre områder innen selvledelse kan være til hjelp for å påvirke egen situasjon i positiv retning, når vi tar hensyn til de to faktorene (boforhold og sykdom) nevnt over. Disse tre områdene kan sammenfattes i akronymet AKT (Autonomi – Kompetanse – Tilhørighet).

Autonomi

Autonomi er viktig for opplevelsen av å kunne bevege seg fritt når man bor alene. Til dette trenger mange teknologiske hjelpemidler. Det er alt fra en intelligent rullestol til en teknologisk enhet som forteller hvilke oppgaver som må gjøres utenfor hjemmet hver dag. På denne måten blir den enkelte dyttet i retning av et felleskap utenfor hjemmet.

Kompetanse er her ment som det å oppleve å kunne være til hjelp for andre. Man tar utgangspunkt i den eldres kompetanse i yrkeslivet. Deretter utvikles muligheter for at denne kompetansen kan leveres i nåværende livssituasjon. Det kan være enkle ting som å lære yngre mennesker hvordan man syr, strikker, stopper, sylter, snekrer, sveiser og murer. Poenget er å oppleve at den kompetansen man har, fremdeles kan være til hjelp for andre.

Tilhørighet handler om at opplevelsen av ensomhet kan avhjelpes med noen enkle verktøy basert på kunstig intelligens. Hensikten med disse verktøyene er å øke tilgangen på informasjon basert på områder som den enkelte er interessert i. Dette kan teknologiverktøyene gjøre på enkle måter, og samtidig vise hvilke personer i nærområdet som er opptatt av det samme, alt fra historie, litteratur veving, båtkultur osv. På denne måten settes eldre med samme interesser i kontakt med hverandre. I tillegg kan intelligente kommunikasjonsroboter sette dem sammen i grupper hvor de møtes fysisk.

Ved hjelp av kompetanse innen selvledelse kan både de eldre selv, og eldrepleierne komme til inngrep med de to viktigste driverne for utvikling av mental helse.

[1] https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1155/2023/7077568

[2] https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1155/2023/7077568