Domino-brikker for fall?

ST. OLAVS HOSPITAL har vedtatt å utsette innføringen av Helseplattformen til september, med Helse Midt-Norges velsignelse. «Det vil være uforsvarlig å implementere nå», lyder det i det enstemmige vedtaket.

Det er ikke lett å argumentere mot pasientsikkerhet, og det bør man heller ikke gjøre i store e-helseprosjekter. Men konsekvensene er det verdt å reflektere over.

HELSEPLATTFORMENS styre vedtok i forkant av vedtaket i sykehuset å utsette innføring med en uke. Denne uken koster Trondheim kommune cirka 15 millioner kroner, ifølge helse- og velferdsdirektør Wenche Dehli. Prislappen på St. Olavs utsettelse på fem måneder er det ikke regnet på i detalj ennå, men styreleder i Helseplattformen Helge Garåsen estimerer den til «et tresifret antall millioner». Viktigere enn de økonomiske konsekvensene, kan imidlertid de praktiske følgene bli, dersom forskyvingen påvirker de andre sykehusene og kommunene som står i kø.

DEN STØRSTE risikoen kan likevel være omdømmet til hele prosjektet Helseplattformen.

Helseplattformen AS er eid av Helse Midt-Norge og Trondheim kommune, men hele forretningsplanen hviler på at andre midtnorske kommuner og sykehus kobler seg på. Foreløpig står alle som har signert avtaler, fritt til å trekke seg.

Med den statlige flausen Akson friskt i minne, og uten helt å ha glemt erfaringene fra Sundhedsplattformen heller, kan kalde føtter i midtnorske kommuner bli domino-brikkene som velter prosjektet.

MEN HVEM HAR egentlig ansvaret for den situasjonen man står i? Og hvem skal ta regningen? IT-miljøer peker på tilgangsstyringen som den største teknologiske utfordringen: Den delen av prosjektet som bestemmer hvem som skal ha tilgang til hvilke deler av pasientjournalen. IBM leverer tilgangsstyring. Epic er journalleverandøren. Men dersom disse to gigantene har levert innenfor kravspesifikasjonen, har de trolig ryggen fri. Brukerstyring og identitetskontroll, hvem som skal ha tilgang til hva, og når, ligger hos kundene – på administrativt nivå.

Så kan man kanskje spørre seg, etter to år med oppmerksomhet rundt beredskap, om ikke Helseplattformen burde hatt en plan B som tok høyde for mer uventet trøbbel i innspurten av et prosjekt som har jobbet under pandemipreget press hele veien. Kombinasjonen av forsinket ferdigstilling av tekniske leveranser, ventelisteproblematikk ved St. Olavs hospital og svært høyt omikronrelatert fravær i den viktige opplæringsperioden, ble til det sykehusets styreleder, Ola H. Strand, kaller en giftig cocktail. Burde Helseplattformens ha hatt en motgift klar?

Trolig hviler ansvaret på flere. It takes two to tango.

MYE HENGER på Helseplattformens suksess i Midt-Norge: Utstillingsvinduet til den nasjonale visjonen om «én innbygger, én journal». At det er problemer i en innføringsfase, er ikke uvanlig. De IT-tekniske problemene er heller ikke store eller uløselige, til et prosjekt i milliardklassen å være.

Samtidig tegner ikke historiebøkene noe godt bilde av Norge og store e-helseprosjekter, med Akson og Helseanalyseplattormen som de to ferskeste eksemplene. Det er dog lite fruktbart å dra opp igjen valget på leverandør i dag.

PROBLEMENE for Helseplattformen er «godt stoff» for mediene og kritikerne, men all usikkerheten tærer på de ansatte – både i sykehus, kommuner og administrasjoner. Skulle prosjektet mislykkes, ville det bli en katastrofe, ikke bare for pasientene, helsepersonellet og myndighetene, men også for det overordnede målet og ubestridte ønsket om én innbygger – en journal.

For å komme videre herfra blir tre ting viktige: Ledere må tørre å lede. Med den løsningen som Helseplattformen har valgt, vil det ikke være mulig å gjøre alle til lags. Ansvaret for den økonomiske sprekken må legges der det hører hjemme – hos dem som har sørge for-ansvaret for pasientene i regionen.

Sist, men ikke minst, må partnerne få ro til å gjøre det som må til for å få kabalen til å gå opp på nytt.

Her kan du lese Dagens Medisins artikler om Helseplattformen