Banebrytende arbeid for felles klinisk språk

TRONDHEIM (Dagens Medisin): E-helsedirektøren ivrer for et felles helsespråk.

– Når flere aktører bruker samme terminologi, får vi et grunnlag for å nå målet om at viktige helseopplysninger skal følge pasientene gjennom hele forløpet, sier hun.

Den tekniske løsningen de har valgt å gå for, er Systematized Nomenclature of Medicine Clinical Terms (SNOMED CT). En norsk versjon er nå klar til bruk og vil bli testet ut i praktisk journalløsning hos Helseplattformen.

– Arbeidet som gjøres i Helseplattformen, er avgjørende for at vi får etablert en første versjon av et standardisert helsespråk som skal tas i bruk i resten av landet, sier Hornnes, som understreker at flere viktige pågående e-helsetiltak i Norge kan dra nytte av arbeidet som er gjort i Midt-Norge. At presis og strukturert pasientdokumentasjon kan gjenbrukes og deles på tvers av helsetjenester og nivåer, er en stor forbedring

– Løsningen er tilpasset både fastlegers og sykehuslegers situasjon. Dette er banebrytende, fastslår Hornnes.

Ryddejobb for bedre oversikt

Mona Stedenfeldt i Helseplattformen har ledet et arbeid hun beskriver som en ryddejobb etter 40 år med sprikende digital utvikling. I dag finnes sykehusenes kodeverk ICD-10, fastlegenes ICPC-2 og sykepleiernes ICNP side om side, uten samordning. I mangel på overordnet tilgang på dokumentasjon har det i tillegg blitt etablert utallige undersystemer og lokale IKT-løsninger. SNOMED CT skal ikke erstatte andre kodeverk, men binde dem sammen for bedre informasjonsflyt.

– Vi går en fremtid i møte hvor vi får mindre helsepersonell. Kravet de møter, er at helsetjenesten skal være minst like bra som den vi har i dag. Da har vi rett og slett ikke nok folk hvis vi ikke skaffer oss bedre oversikt, særlig over pasienter med multiple tilstander, påpeker prosjektlederen for kodeverk og terminologi hos Helseplattformen.

– Uten et system som gjør all relevant informasjon om pasienten tilgjengelig for den som skal ta riktig avgjørelse, ligger det en urimelig risiko og et stort ansvar på den enkelte kliniker. Vi er nødt til å ha hurtigere tilgang på dokumentasjon slik at vi kan ta bedre beslutninger på kortere tid.

Systemet omsetter til koder

I SNOMED CTs struktur blir begrepene satt i en definert relasjon til hverandre, noe som gjør det mulig å binde informasjonselementer sammen i IT-systemer og utveksle data mellom IT-systemer på en entydig måte. Om én lege skriver «høyt blodtrykk» i systemet, mens en annen skriver «hypertensjon», vil ikke nødvendigvis dagens system klare å fange opp at dette hører sammen. Når begge er knyttet til samme kode i SNOMED CT, er dette problemet løst. Strukturert dokumentasjon på felles helsespråk vil legge grunnlaget for bedre beslutningstøtte for helsepersonell.

Stedenfeldt har erfaring med at folk blir skremt av ordet koding, og er opptatt av å ufarliggjøre det. Enkelt sagt er SNOMED CT en ordliste der kliniske termer er knyttet til en unik tall-kode som en datamaskin kan lese.

Nina Kongshaug, kreftlege og Helseplattformens avdelingsdirektør for Medisin og analyse, påpeker at klinikere på sykehus er vant til koding i den forstand at alle diagnoser har en kode. Men så lenge bruken av dette kun har vært knyttet opp mot refusjonsordninger, altså økonomi, har motivasjonen for presis koding vært lav.

– Det gjør at vi er veldig unøyaktig i kodingen vår i dag. Og så supplerer vi med fritekst som gjør nytten i behandlingssituasjonen der og da, men som ikke fanges opp for gjenbruk på noe fornuftig vis. Med SNOMED CT kan vi kode mer presist, og så skal vi i Helseplattformen øve oss på å lage rapporter på riktig detaljeringsnivå, slik at klinikerne så snart som mulig ser gevinsten for egen praksis. Gjør de ikke det, vil de ikke bruke det på den måten det er tenkt, erkjenner Kongshaug.

Hun presiserer at klinikere heller ikke i fremtiden skal være opptatt av koder. De skal ganske enkelt benytte sitt presise, nyanserte kliniske språk, og så er det systemets oppgave og omsette dette til riktig kode.

25.000 sparte timer

At koden er maskinlesbar, er ikke noe mer mystisk enn at digitale verktøy kan sørge for at helsedata flyttes sømløst mellom systemer, at data til forskningsbruk enkelt hentes ut og at en del registerrapportering skjer automatisk.

– Det store målbildet er at helsepersonell slipper å dobbeltregisterere opplysninger, og at riktig og presis dokumentasjon følger pasienten, sier Stedenfeldt.

Helseregistrene som fastleger, kommuner og helseforetak er pålagt å rapportere til, for eksempel Kreftregisteret, Norsk Pasientregister eller Kommunalt pasient- og brukerregister, brukes blant annet for å ivareta og forbedre helsetjenester og behandlingstilbud. Innrapporteringen baserer seg i dag mye på manuell innsats. Det er estimert at helsepersonell i Helse Midt-Norge bruker om lag 25.000 timer hvert år på dobbeltregistrering i sammenheng med register-rapportering.

– Sånn kan vi ikke ha det, presiserer Stedenfeldt, som fremholder at den manuelle registreringen uten et felles språk også fører til at vi har pasientregistre med mye feil i.

– Det er alvorlig når man tenker på at det er disse tallene og opplysningene Helse-Norge styres etter, sier hun.

Nasjonal utvidelse

SNOMED CT er en internasjonal, standardisert og maskinlesbar helsefaglig terminologi. 350.000 koder, termer, synonymer og definisjoner er utviklet av helsepersonell til bruk i klinisk dokumentasjon og rapportering. Direktoratet for e-helse har samarbeidet tett med Helseplattformen om å utarbeide en norsk versjon av SNOMED CT. Som nasjonal pilot for en felles pasientjournal for kommune- og spesialisthelsetjenesten blir Midt-Norge først ut med å ta i bruk løsningen.

– Resultatene fra Helseplattformen så langt virker lovende, og har fått god mottakelse fra helsepersonell. Til nå er 170.000 termer oversatt til norsk, så det er et omfattende arbeid vi snakker om. Det gjenstår fremdeles en del som vi arbeider tett sammen om å løse, sier Hornnes.

Hvert land som tar i bruk SNOMED CT, må lage en nasjonal utvidelse. I Norge har forarbeidet handlet om å finne gode og presise oversettelser, ivareta særnorske begrep, koble ulike synonymer til samme kode, og lage koblingstabeller til eksisterende nasjonale kodeverk og registervariabler.

– Nødvendige helseopplysninger skal følge pasienter gjennom hele behandlingsforløpet. Et felles helsespråk bidrar til bedre digital samhandling mellom systemer ved at helsedata dokumenteres, formidles, forstås og brukes på en entydig måte. Hvis hele helse- og omsorgssektoren i større grad bruker det samme, standardiserte, digitale helsespråket, er det lettere å sortere og strukturere informasjonen i pasientjournalen. På den måten kan en større del av helseinformasjon og data forstås og gjenbrukes på tvers, forklarer Mariann Hornnes.

Retningslinje viser vei

Norge ble medlem av non-profit-selskapet SNOMED International i 2017, og ble dermed et av 40 land med en eierandel i selskapet som siden 2002 har vedlikeholdt, utviklet, kvalitetssikret og distribuert SNOMED CT. Direktoratet for e-helse har vedtatt en retningslinje som anbefaler at SNOMED CT skal vurderes brukt som helsefaglig terminologi ved anskaffelse eller videreutvikling av e-helseløsninger med behov for terminologi. I praksis betyr denne retningslinjen at virksomheter må begrunne sitt valg dersom de velger å ikke bruke SNOMED CT.

– Retningslinjen for bruk av SNOMED CT i Norge, og arbeidet som er gjort på området i samarbeid med Helseplattformen, er et steg mot visjonen om et felles standardisert språk i hele helse- og omsorgssektoren, sier Mariann Hornnes.

Disclaimer: Dagens Medisin og Norsk helseinformatikk (NHI) er organisert under samme administrative ledelse. NHI har inngått en avtale med Helseplattformen om levering av norsk elektronisk legehåndbok (NEL) til alle brukere av Helseplattformen.