Vil forsikre seg om at bukken ikke passer havresekken

TRONDHEIM (Dagens Medisin): – Skepsisen vår blir litt karikert i media. Vi har sagt at vi ikke vil bestemme oss før vi har flere klare svar fra Helseplattformen om økonomi, fag og juridiske forhold. Vi skal etter planen gjøre vårt prinsippvalg 1. april 2023 og vil bruke tida frem til det på å få vite mer om hvilke alternativer vi har, sier kommunedirektør Arne Ketil Auran i Meråker.

Han uttaler seg på vegne av styringsgruppa for kommunene Stjørdal, Meråker og Frosta, som alle har latt være å gjøre avrop. De har altså utsatt sin beslutning om å gå for Helseplattformen eller ikke.

Auran vil ikke være med på at den ekstra runden for å se etter bedre løsninger bunner i manglende tillit til anskaffelseskompetansen til Helse Midt.

Selv med begrensede ressurser til å vurdere alternative anskaffelser, mener kommunedirektøren i Meråker at det er viktig å stille noen spørsmål for å utfordre Helseplattformen, ikke minst på bakgrunn av eierstrukturen i selskapet.

Aktsomhet som følge av dobbeltroller

– St.Olav og Trondheim kommune er både eiere og selgere av systemet. Når aktører har flere roller, bør vi alltid være aktsomme i møte med det vi får servert. På den ene siden er vi glade for at de tar på seg en pilotrolle og bærer risiko på vegne av fellesskapet. Der gjør de en kjempejobb. Men på den andre siden må vi huske på at de nå har kjøpt et system og kan ha en viss egeninteresse av å redusere kostandene ved å selge litt av kompetansen og strukturen de har bygd opp. I beslutningsfasen vår ønsker vi å ettergå opplysninger vi får servert, og be om svar på de spørsmålene vi har, sier Auran.

Kommunedirektøren i Meråker beklager den polariserte fremstillinga som får det til å virke som kommuner er for eller mot Helseplattformen.

– Det er lagt opp til et godt samhandlingsløp fra Helseplattformens side og vi har god dialog. Forholdet er mye bedre enn det som fremgår i media, og har vi blitt oppfattet som motstandere av Helseplattformen, er det feil. Men deltakelsen er frivillig, som vi har fått bekreftet i brev fra helseministeren, og jeg mener vi har en forpliktelse til å vurdere alternativer før vi gjør en så stor investering.

Ingen prestisjesak

Auran peker på at det har skjedd mye både lokalt og nasjonalt når det gjelder løsninger og leverandørmarkedet siden intensjonsavtalen med Helseplattformen ble signert i 2015 og opplever at også andre kommuner er interessert i å se hva trioen fra Værnesregionen finner ut om alternativene.

– Prinsipielt sett betyr en tidlig beslutning større risiko. For oss er det bedre timing å vente med beslutningen, selv om vi da samtidig gir fra oss muligheten til å være en del av samhandlingsløsningen som påvirker den videre utviklinga av de avtalene og forutsetningene vi etterspør.

Stjørdal, Meråker og Frosta ønsker å ha et klarere bilde av forholdet mellom gevinst og ressursbruk, og venter på en avklaring på om statlig lån vil gjøres om til tilskudd.

– Hvis det skjer, kan forutsetningene for å bli med i Helseplattformen bli annerledes, sier han, og utelukker ikke at de tre kommunene uansett kan ende opp som brukere av Helseplattformen til slutt.

Auran avviser at det vil bli oppfattet som et nederlag eller et prestisjetap.

Holder døra åpen

– At vi er kritiske til noen elementer har en tendens til å overskygge alt annet i media, men vi har ikke et dårlig forhold til Helseplattformen. Tvert imot tenker jeg at vi kan spille dem bedre ved å stille dem en del spørsmål som de må svare på, og vi følger løpet med en egen innføringsansvarlig, sier han.

Jenny Melum, som er regional innføringsleder, forsikrer at hennes hverdag er enkel og udramatisk selv om regionens kommuner har valgt ulikt løp. Melum sier hun følger debatten med interesse, men ønsker ikke å delta i den.

– Vi har mange felles møter om Helseplattformen i regionen og Værnesregionen er aktiv når det gjelder å skaffe seg kunnskap om Helseplattformen, opplyser hun.

Plan for fastleger, legevakt og DMS

14 kommunetopper, og fem regionale innføringsledere, sendte i januar et brev til Helseplattformen med en rekke krav og innspill.

I brevet understrekes det at innføringsplanen må ta hensyn til etablerte samarbeid både innenfor IKT og helsetjenester samt regional organisering. Kommunene ber om at planen blir justert slik at mulige innføringsdatoer strekker seg over en lengre tidsperiode, og ønsker en innføringsplan som sikrer at flertallet av private fastleger tar i bruk Helseplattformen før eller samtidig som sine respektive kommuner.

Et tredje punkt i brevet omhandler interkommunale samarbeid som distriktsmedisinske senter og legevakt. Innføringslederne ber om at det blir tatt hensyn til at disse tjenestene kan møte særlige utfordringer under innføringa av Helseplattformen.

Christer Mjåset opplyser at Helseplattformen i høst har jobbet med en ny innføringsplan som tar hensyn til nettopp de elementene som nevnes i brevet.

Den skal behandles av styret 28. februar.

– Planen diskuteres allerede med representanter for de berørte kommunene, både regionale innføringsledere og samarbeidsrådet for kommunene i Midt-Norge, sier han, og tilføyer at det i januar ble gjort et styrevedtak på at distriktsmedisinske sentre skal påkobles Helseplattformen samtidig med tilhørende helseforetak.

FAKTA: Helseplattformen i kommunene

Helseplattformen AS er per i dag eid av Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. 66 kommuner har tilbud om å bli aksjonærer de kommende årene. 38 av disse har foreløpig takket ja til å løse ut sin opsjon.

Helseplattformen er en felles elektronisk pasientjournal for helsetjenesten i Midt-Norge. Løsningen innebærer også nye styringsverktøy og verktøy for saksbehandling og pasientadministrasjon.

Helseplattformens løsning kan erstatte kommunenes helse- og omsorgssystem, helsestasjons- /skolehelsetjenestesystemet, fastlegesystemet, de ulike systemene på sykehus, legevakter, vaksinasjonskontor, flyktning- og fengselshelsetjeneste, i tillegg til ev. private avtalespesialister.

Den samlede investeringen har en prislapp på om lag 3,3 milliarder kroner.

For kommunene fordeler totalkostnaden seg på følgende elementer:

• Tekniske kostnadselementer som datamigrering, integrasjon, tekniske forberedelser/ testing og oppgradering av sluttbrukerutstyr, medisinteknisk utstyr mm.
• Organisatoriske kostnadselementer som opplæring, support fra superbrukere, organisasjonsutvikling og prosjektledelse.
• Kommunens andel av felleskostnadene ved Helseplattformen AS.

Trondheim kommune er pilotkommune, og tar i bruk Helseplattformen 30. april 2022.

Deretter følger andre kommuner i puljer med seks måneders mellomrom.

Innføringstidspunkt i kommunene avhenger av når de eventuelt benytter seg av opsjonen og hvilke avtaler som blir inngått.

Planen er at alle som ønsker å bruke Helseplattformen, skal være påkoblet innen våren 2024.