Værnesregionen er delt - de positive hever stemmen

SELBU/TYDAL (Dagens Medisin): – Hvis du hele tida får negativ input om et så stort og viktig prosjekt, begynner du som politiker å spørre deg selv om du har fattet rett vedtak. Det positive med Helseplattformen og fordelene for pasientene får alt for lite fokus i media, mener Heidi Horndalen, som er kommunedirektør i Tydalen i Værnesregionen.

I likhet med nabokommunen Selbu, har Tydal et enstemmig kommunestyrevedtak om å gå videre med Helseplattformen. Horndalen synes det er beklagelig at det er skapt et inntrykk av at hele Værnesregionen er skeptiske til Helseplattformen. Hun mener at enkelte lokale mediers dekning nesten minner om propaganda mot prosjektet.

Horndalen er ikke den eneste som reagerer.

– Det er påfallende at kommunestyrevedtak i Helseplattformens favør ikke får omtale i lokale medier, sier Stig Roald Amundsen.

Han har gjennom mange år vært kommunedirektør i Selbu kommune og var Værnesregionens representant i Samarbeidsrådet for opsjoner frem til forrige årsskiftet, da han tiltrådte som kommunedirektør i Malvik kommune.

– Det er viktig å få frem at motstanden mot Helseplattformen ikke gjelder hele Værnesregionen, sier han.

– Kan slå negativt ut

Værnesregionen består av kommunene i Neadalen og Stjørdalen - to dalfører som grovt sagt strekker seg fra Trondheim og østover til svenskegrensen. Stjørdal er såkalt vertskommune og den absolutte storebror, med sine 24.000 innbyggere.

De andre kommunene er Frosta (2600 innbyggere) Selbu (4000), Meråker (2400) og Tydal (800). Malvik (14000) er en del av det interkommunale regionsamarbeidet, men i Helseplattformens regionoppdeling sorterer Malvik under Trondheimsregionen. For ordens skyld kan vi nevne at også Malvik er positive til Helseplattformen.

– Det kan slå negativt ut for oss som er med hvis folk får inntrykk av at Værnesregionen ikke vil ha Helseplattformen, sier konstituert kommunedirektør i Selbu, Geir Håvard Mebust.

Han ønsker å ha flest mulig med inn i ordningen og ser at det er kontraproduktivt om skepsisen blir oppfattet som større enn den er.

– Siden Stjørdal er vertskommunen i regionen, kan det være lett å oppfatte det som at de taler på vegne av flere, men hver kommune tar egne valg. Selbu går videre med Helseplattformen. Vi velger å stole på at et prosjekt som det er jobbet så grundig med i mange år, kommer med gode løsninger. Vi respekterer fullt ut at Stjørdal tar en stopp, og også vi stiller spørsmål ved økonomi og andre aspekter ved løsningen, men vi aksepterer at alle svarene ikke er klare ennå. Vi får tro at det ikke er blitt en prinsippsak, men at løsningene vi får faktisk blir de beste, sier han.

Reagerte på statsrådens uttalelser

I Stjørdal kommune er de mindre innstilt på å håpe på det beste. Kommunen har tatt initiativ til en markedsanalyse og ønsker å utrede alternativer til Helseplattformen. Kommunen reagerte sterkt på uttalelser Ingvild Kjerkol kom med da hun møtte midtnorske ordfører og kommunedirektører i januar.

«Det er viktig at kommuner og fastleger i helseregionen Midt-Norge samler seg og tar Helseplattformen i bruk, slik at målet om «Én innbygger – én journal» kan realiseres i regionen som et virkelig pilotprosjekt – og et utstillingsvindu for resten av landet. I Midt-Norge er det Helseplattformen som er løsningen. Arbeidet med Felles kommunal journal gjelder for kommunene utenfor Midt-Norge.», sa statsråden, som selv er fra Stjørdal.

Uttalelsen satte sinnene i hennes hjemlige kommuneadministrasjon i kok. Kommunedirektør Tor Jakob Reitan sendte sammen med sine kolleger i Frosta og Meråker brev til Kjerkol for å få avklart om hun pålegger dem å tiltre Helseplattformen. Svaret fra departementet fastslår at deltakelse i Helseplattformen er frivillig for kommuner og fastleger.

Les mer: – Vil forsikre seg om at bukken ikke passer havresekken.

Tviler på bedre beslutningsgrunnlag

– Stjørdaling mot stjørdaling. Den diskusjonen skal jeg ikke legge meg borti, men fra mitt ståsted opplevde jeg helseministerens uttalelse som at hun stilte seg bak Helseplattformen og sa at det blir en god løsning, sier Horndalen.

Tydal og Selbu mener dessuten det er tvilsomt at Værnesregionen på egen hånd kan produsere et beslutningsgrunnlag som er bedre og mer kvalifisert enn allerede gjennomførte nasjonale utredninger. I saksfremlegget for Tydal kommunes samarbeidsavtale med Helseplattformen informerer administrasjonen om at det vil bli svært komplekst og krevende å sammenligne ulike løsninger med tanke på funksjonalitet, økonomi, samhandlingsmuligheter og utviklingsaspekt.

– Man må bruke en god del ressurser på å utrede alternativene, og det takket vi nei til å bli med på. At Stjørdal, Frosta og Meråker vil se nærmere på alternativer, er selvsagt greit. Det blir interessant for oss også å se hva som kommer ut av det. Men foreløpig har vi utløst vår opsjon og har nå frist til høsten med å ta et endelig standpunkt til Helseplattformen, sier Horndalen.  

Dagens løsninger holder ikke mål

Hvis Tydalen og Selbu tar i bruk Helseplattformen, innebærer dette at dagens fagsystemer innenfor helse og omsorg (Profil), helsestasjon/skolehelsetjeneste (HS-pro) og legetjenesten (CGM journal) fases ut og erstattes med én løsning.

Tydal kommune erkjenner at dagens journal- og samhandlingsløsninger ikke tilfredsstiller behovet for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet for innbyggerne. Kommuneadministrasjonen peker på at de med dagens verktøy heller ikke kan nå sentrale politiske mål om en effektiv og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som gir helhetlige og koordinerte tjenester på tvers av behandlingsnivå og virksomheter.  Det betyr at Tydal i årene fremover vil ha behov for betydelig utvikling og aktivitet knyttet til journalsystemer – uavhengig av om kommunen velger å gå for Helseplattformen eller ikke. Rent konkret innebærer dette for eksempel å oppgradere infrastruktur, rydde eksisterende databaser, og øke ansattes generelle kompetanse innenfor dokumentasjon av helseopplysninger med fokus på strukturert og standardisert dokumentasjon. Nabokommunen Selbu er i samme båt.

– Vi trenger uansett et nytt IT-system, og det er for lite samhandling i dag. Jeg ser absolutt nytten av å ha et system som sikrer helheten til innbyggerne våre, der vi kan få hjelp av St.Olavs hospital i den andre enden, sier Mebust.

Kritikken overskygger alt det positive

– I Tydalen synes vi bakgrunnen for Helseplattformen er knakende god. Tanken om én innbygger - én journal og de samhandlingsmulighetene løsningen åpner for, er veldig positivt. Så er det mange moment som kommer opp underveis i et så voldsomt stort og kostnadskrevende prosjekt. Enhver kommune med respekt for seg selv må gå gjennom dette og gjøre ei selvstendig vurdering. Men det er ingen tvil om at for pasientene blir dette kjempebra. Det vil bli noen oppoverbakker på veien til vi har systemet oppe og gå, men vi må prøve å forsere dem og holde blikket festet på at dette blir bra for brukerne. Spørsmålene knyttet til kostnader og system må ikke fullstendig få overskygge det positive med den nye løsningen som er under utvikling, sier Horndalen.

Fordi Værnesregionen har en tjenesteavtale om felles IT-løsning på andre felt, er det noe spenning knyttet til situasjonen hvis kommunene velger hver sin IKT-løsning for helsevesenet.

– Ser du praktisk på det, er det enklest hvis vi velger samme løsning, sier Horndalen, som likevel er opptatt av at kommunene skal samarbeide godt og respektere hverandres valg også hvis de blir forskjellige.

Skeptisk IT-leder

Elin Wikmark Darell er enhetsleder HR og Digitalisering i Stjørdal kommune og leder for Værnesregionen IT. Darell har markert seg som en skeptiker til Helseplattformen og har ved gjentatte anledninger har uttalt at hun frykter for at Midt-Norge vil ende opp som en digital sinke.

Hun ønsker ikke å utdype eller begrunne dette synspunktet i Dagens Medisin.

Helseplattformens viseadministrerende direktør Christer Mjåset er av stikk motsatt oppfatning og mener tvert imot at Midt-Norge vil bli ledende innen e-helse i landet med innføringen av Helseplattformen.

– Systemet som vi har kjøpt, benyttes av alle de tre høyest rangerte sykehusene i USA, og inneholder funksjonalitet som ikke fins i Norge i dag, både når det gjelder helsepersonell og pasienter, presiserer han.

Darell peker på at det er fullt mulig, men ikke optimalt, om kommunene i Værnesregionen går for ulike journalløsninger.

– Samarbeid om kvalitet og effektiv bruk av system og tjenestene på tvers av kommunene blir nok borte. Det er også lite hensiktsmessig for felles IT-tjeneste å ha forskjellige systemer, fremholder hun.