En forsikring for alt som er ille?

HAN ER 50 ÅR og plages med skulderen. Vi blir enige om å ta en MR. Jeg begynner å skrive henvisningen, og da sier han plutselig: «Vent, jeg har en sånn helseforsikring gjennom jobben. Da kan jeg komme raskere til?»

Trøndere er ikke blant dem som er mest frempå når det gjelder å få brukt sin private helseforsikring, men de føyer seg inn blant 700.000 nordmenn som har en slik forsikring. De fleste har helseforsikring gjennom jobben, og den anses ofte som et frynsegode ved ansettelse.

Troen på at helseforsikringer reduserer kostbart sykefravær, er stor blant norske arbeidsgivere. Det de tenker mindre på, er at arbeidsgiver på denne måten leder nordmenn inn i det private helsemarkedet – og dermed bidrar mer til todeling av helsetjenesten.

OVERFORBRUKET. I hvilken grad slike helseforsikringer faktisk bidrar til å bringe ned sykefraværet, har vært diskutert. Forskning fra Sintef i 2015 har vist at det i liten grad bidrar.

Muskel- og skjelettlidelser er det vanligste området for bruk av forsikringer, og inkluderer ofte behandling hos fysioterapi og henvisning til bildediagnostikk. Samtidig er det også det området der det foregår mest overforbruk av helsetjenester. Norge er i verdenstoppen for bruk av MR; en topplassering det på ingen måte er grunn til å være stolt av.

Private helseforsikringer reklamerer ofte med ti dagers frist på utredning og behandling. Dette er på linje med fristen for utredning av kreft i pakkeforløp i offentlige sykehus. Det er neppe gode medisinske argumenter for at vonde skuldre og knær trenger så rask utredning. Snarere tvert imot; ikke sjelden går mange muskelskjelett-plager over av seg selv.

SKYGGESIDEN. Hvis norske arbeidsgivere bekymrer seg for sykefraværet, burde de i større grad interessere seg for et inkluderende og godt arbeidsmiljø. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) kan 35 prosent av sykefraværet i Norge relateres til forhold på arbeidsplassen.

Som fastlege ser jeg ofte skyggesiden av norsk arbeidsliv, der dårlig ledelse og arbeidsmiljø ikke sjeldent er bakteppe for langvarig sykmelding, manifestert i vonde skuldre og knær. Verken rask MR eller fysioterapi i den private helsetjenesten løser et slikt sykefravær.

Fastleger i den offentlige helsetjenesten bruker mye tid på dialog mellom pasient, arbeidsgiver og Nav i slike saker.

UNDERGRAVINGEN. Når individuelle helseforsikringer opprettes, er det fastlegen som blir bedt om å skrive legeerklæring. Når vi bistår forsikringsbransjen med dette, bidrar vi paradoksalt nok til å undergrave den offentlige helsetjenesten. Private helseforsikringer bidrar til økt marked for private helsetjenester. Både arbeidskraft og oppgaver kanaliseres i økende grad inn i det private.

Forsikringsbransjen argumenterer for at de kun skal være et supplement til den offentlige helsetjenesten. Et samarbeid er en åpenbar fordel for bransjen, som i stor grad bygger sin virksomhet på tilgang til legeopplysninger og henvisninger fra fastleger i den offentlige helsetjenesten.

«AVLASTINGEN». Helprivate helseaktører bruker lignende retorikk når de tilbyr seg «å avlaste» den offentlige helsetjenesten. Hvis de tar seg av rask og enkel helsehjelp, kan det offentlige ta seg av eldre, og dem med kroniske og sammensatte sykdommer. En slik ordning vil åpenbart gi god profitt til den private helsetjenesten, men ingen avlastning for den offentlige. Antakelig vil den også bidra til å skape større forventning i befolkningen om et enda raskere og mer effektivt tilbud for «småting» – som igjen vil gi mer jobb på sikt.

Det snakkes ofte om at den allmennmedisinske bøtta er full, men mindre om hva som skal ut. Fastleger bør slutte å samarbeide med forsikringsselskap om legeerklæringer og henvisninger til det private helsemarkedet, som i ytterste konsekvens kan bidra til å ta knekken på den offentlige helsetjenesten. Forsikringsselskap bør også slutte å belaste den offentlige helsetjenesten med krav om legeattester for å utløse reise- og avbruddsforsikring.

Bransjen bør bruke sin egen private legetjeneste dersom det er behov for medisinskfaglige vurderinger. Så kan fastlegen får bedre tid til å drive med det fastlegen bør drive med: Å tilby offentlig helsehjelp til pasienter som er syke – uten begrensing av lang ventetid og tykkelsen på lommeboken.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven