Én felles helsetjeneste? Problemet er spesialisthelsetjenesten
En horisontalt delt helsetjeneste med et bredt helhetlig tilbud i primærhelsetjenesten til innbyggere med sammensatte tilstander frigjør ressurser som gir rom for at spesialisthelsetjenesten får gjøre det den er best til.
Annonse kun for helsepersonell
I sitt nye partiprogram foreslår Arbeiderpartiet å fjerne skillet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Helseminister Vestre mener det er behov for en mer sammenhengende helsetjeneste. Dette var også hovedmålet i Samhandlingsreformen i 2012, og gjentas nå som mål i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (St. Meld.nr. 9 2023-24).
Sitter fast i gamle mønstre
Forskning på enkeltsykdommer hadde stor fremgang før tusenårsskiftet. Behovet er nå et annet. Innbyggere kjennetegnet av sammensatte tilstander (flere kroniske sykdommer og skrøpelige/sårbare eldre) dominerer. Mønstret «én innbygger én sykdom» står fortsatt sterkt; ikke bare i medisinsk forskning og utdanning, men også i finansiering (DRG, sykmelding), refusjoner, kvalitetssystemer (statistikk) og standardiserte retningslinjer og spesialisering. I sum blir dette motsetningsfylte og byråkratiske tiltak som blir drivere av kostnader og personellbehov.
En økende spesialisert helsetjeneste for enkeltsykdommer og diagnosebaserte forløp er blitt et problem.
Nasjonal helse- og samhandlingsplan definerer fire prioriterte pasientgrupper, der alle representerer innbyggere med sammensatte tilstander (eks. sårbare eldre), – ikke fire diagnoser. Spesialisthelsetjenesten har ikke maktet å omstille seg fra enkeltsykdom-tilnærmingen. Når gapet mellom brukernes behov og tjenestetilbudet øker, skapes utrygghet, lengre ventetider og mer oppstykkede forløp. En økende spesialisert helsetjeneste for enkeltsykdommer og diagnosebaserte forløp er blitt et problem.
Annonse kun for helsepersonell
Oppfølging i nærmiljøet skaper muligheter
De siste 20 årene er det kommet et økende tilsig av kunnskaper om primærhelsetjenesten. De forteller at det største potensialet til forbedring er å flytte tyngdepunktet for utvikling og levering av helsetjenester fra de institusjonelle helsetjenestene til hjemmet og nærsamfunnet, og bruk av tverrfaglige team sammensatt etter innbyggerens behov. Hjemmet omhandler ikke bare en fysisk plassering. Hjemmet representerer et helhetlig helse- og psykososialt økosystem unikt for den enkelte innbygger.
Oppfølging i nærmiljøet gir muligheter til tidlig identifisering, forebygging, rehabilitering og mestring. Likeledes til å involvere personlige og lokale ressurser, både formelle og uformelle (pårørende, venner og frivillige) langs hele pasientforløpet. En flytting av tyngdepunktet i helsetjenesten til hjemmet og nærsamfunnet (mikronivået) styrker kontinuitet i relasjonelle forhold som er bærebjelken i samhandling, proaktive tjenester og tverrfaglig i team. Det er også kostnadseffektivt. Forsøk i Norge og andre land viser inntil 30-40 prosent færre sykehusinnleggelser og tilsvarende reduksjon i kostnader og personellbehov, og en mer verdig oppfølging av eldre.
Omsorg i hjemmet
Personsentrert oppfølging handler hva som er viktig for den enkelte og nærmiljøet (verdier og preferanser). Når det er klart uttrykt, blir det ledesnoren for alle tiltak; men jevnlig revidert ut fra hva pasient/pårørende selv erfarer. Utforming av individualiserte forløp er mulig på kommunalt nivå (mellomnivået) i et tillitsbasert samarbeid med hjemmet og nærheten til hele økosystemet av faktorer som påvirker helsen. En ordning med en myndiggjort navngitt primærkontakt er sentralt (fastlege/hjemmesykepleier); som sammen med pasienten/pårørende utgjør «kjerneteamet» til å ivareta kontinuitet og koordinering.
«Helhetlige pasientforløp i hjemmet» (HPH) – et diagnoseuavhengig forløp for innbyggere med sammensatte tilstander – ble utviklet i et samarbeid mellom kommuner og sykehus i Midt-Norge i 2007. KS og FHI tok inn modellen i Nasjonalt læringsnettverk for gode pasientforløp (2012- 2023). Modellen har fungert både i små og store kommuner og har skapt gode samhandlingsprosesser i mange av de 214 kommunene som har deltatt. Også 34 sykehus medvirket i samlingene. Men diagnoseorienteringen i sykehusene satte begrensninger, spesielt for samhandlingen ved utskrivning. Med ett unntak er det ikke kjent at disse sykehusene har utviklet helhetlige forløp internt for mottak og utskrivning av pasienter med sammensatte tilstander.
En delt helsetjeneste
HOD og KS har inngått en avtale om videreutvikling av helsefellesskapene (19 helseforetak med tilhørende kommuner). Avtalen fordrer at sykehusene kan tilby individualiserte helhetlige forløp internt for innbyggere med sammensatte tilstander. Samtidig som de kan støtte kommunene i utviklingen av en personsentrert tilnærming, og være tilgjengelig for rådgivning før innleggelse i akutte situasjoner og ved behov for mer krevende oppfølging.
Annonse kun for helsepersonell
En delt helsetjeneste har synliggjort utfordringer, men også veldokumenterte muligheter til å avlaste sykehusene. En horisontalt delt helsetjeneste med et bredt helhetlig tilbud i primærhelsetjenesten til innbyggere med sammensatte tilstander frigjør ressurser som gir rom for at spesialisthelsetjenesten får gjøre det den er best til. Studier forteller at samling og integrering av helsetjenester under én felles vertikal styring med nivåinndeling gir høye kostnader, et smalere tilbud og større forskjellsbehandling.
Ingen oppgitte interessekonflikter
