Nå skal lagmannsretten avgjøre saken om Ungarn-studentene

Saken mellom ELTE-studentene og norske myndigheter har pågått siden 2016. Det var da Helsedirektoratet sluttet å utstede lisenser slik at dem som hadde studert psykologi ved Eötvös Loránd University (ELTE) ikke fikk jobbet veiledet i Norge mot å få autorisasjon som psykologer.  

I 2018 opprettet regjeringen kompenserende tiltak for de som hadde påbegynt masterutdanningen sin ved det ungarske universitetet før 2016. 

Omtrent fem år har gått og de fleste som studerte ved det ungarske universitetet har derfor nå kunnet gjennomføre de kompenserende tiltakene og har i praksis fått, eller er i ferd med å få, autorisasjon for å kunne jobbe som psykologer.

Saken er behandlet det norske byråkratiet, rettsapparatet og Stortinget.

Sist vending var da studentene i slutten av 2019 anket saken mot norske myndigheter, som de tapte i første runde.  

– Vi anker fordi vi er grunnleggende uenige i dommernes konklusjon i tingretten. Hovedgrunnen er at vi mener at psykologyrkene i Norge og Ungarn er sammenlignbare, sa tidligere ELTE-student Alexander Lundgreen Flottorp til Dagens Medisin da saken ble anket.

Ba om uttalelse
Borgarting lagmannsrett ventet med å ta opp saken, fordi de ba EFTA-domstolen om å ta stilling til noen spørsmål.

Blant annet ba lagmannsretten EFTA-domstolen komme med en uttalelse som blant annet svarer på hvordan man vurderer hva som er «samme yrke» i Europa.

Dette svaret kom torsdag 25. mars. – EFTA-domstolens uttalelse ble først omtalt av høyskoleavisen Khrono.

Hele uttalelsen – omtalt som judgement på EFTA sine nettsider – kan leses i fulltekst her.

Saken er berammet fra 13. april til 23. april, opplyser Borgarting Lagmannsrett.

Borgarting bestemmer
EFTA-domstolen skriver i den fulle uttalelsen at det er opp til «anmodende domstol», altså Borgarting Lagmannsrett, å vurdere om en MA i psykologi fra Ungarn skal anses som en yrkeskvalifikasjon, og dermed om direktivet blir gjeldende eller ikke.  

Lagmannsretten ba blant annet EFTA-domstolen avklare hva de rettslige relevante momentene er for å vurdere om et yrke er det samme. De ba også om en avklaring på om man skal vurdere om yrkesaktiviterer aktørene kan utøve under veiledning skal tas med i en slik vurdering, og hvilken betydning graden av selvstendighet har for å vurdere om noe er samme yrke.

I en pressemelding skriver EFTA-domstolen følgende: «EFTA-domstolen fant at for at yrket skal kunne anses som det samme, må den virksomhet de omfatter være sammenlignbare. Det må tas hensyn til eventuelle relevante forskjeller i en virksomhets omfang og art. Dersom en virksomhet er sammenlignbar må de to yrker anses som «samme yrke» etter direktivet» heter det i uttalelsen.

– Utøvelse av en viss virksomhet i et begrenset tidsrom, som en del av utdanning og med en forpliktelse til videre studier, kan ikke anses som utøvelse av et yrke etter direktivet. Forskjeller i grad av selvstendighet og pasientansvar kan være relevante for å vurdere en virksomhets nøyaktige omfang eller art i en vurdering av om de to yrker er «samme yrke», skriver domstolen i pressemeldingen.

Ingen betydning av kompenserende tiltak
Lagmannsretten ba også om en avklaring på om muligheten for å pålegge kompenserende tiltak har betydning for å vurdere hva som er samme yrke.

– EFTA-domstolen kom til at muligheten for å pålegge utligningstiltak etter direktivet artikkel 14 ikke kan ha noen betydning for tolkningen av «samme yrke».

EFTA-domstolen skriver også følgende: «... uttrykket «særlig rettet mot utøvelsen av et bestemt yrke (se direktivet artikkel 3 nr. 1 bokstav) må forstås å omfatte utdanning som er særlig utformet for å forberede kandidater til å utøve et bestemt yrke. Det omfatter ikke kvalifikasjoner som gir adgang til et bredt spekter av yrker, eller som kun dokumenterer, blant annet, akademisk kompetanse på et gitt område».

Viste til EØS-avtalen
EFTA-domstolen fremholder at de som ikke oppfyller krav etter direktivet kan påberope seg artiklene 28 og 31 i EØS-avtalen. Artiklene omfatter retten til fri bevegelighet og etableringsadgang for statsborgere i medlemsstater i EU og EØS.  

– Vertsstaten må sammenligne alle søkerens diplomer, attester, andre kvalifikasjonsbevis og yrkeserfaring med sine egne krav for å utøve det aktuelle yrke. Dersom søkerens kunnskap og kvalifikasjoner som dokumentert ved diplomet og relevant arbeidserfaring ikke tilsvarer eller bare delvis tilsvarer det som kreves, må vertsstaten spesifisere hva slags utdanning som mangler slik at søkeren skal kunne fullføre eller supplere utdanningen for å legge til rette for en effektiv utøvelse av de grunnleggende friheter som sikres i EØS-avtalen.

Regjeringsadvokaten er fornøyd
Regjeringsadvokat Torje Sunde sier er godt fornøyd med gårsdagens uttalelse fra EFTA.

– EFTA-domstolen har nå klargjort en rekke tolkingsspørsmål knyttet til EØS-retten i saken, og så blir det opp til lagmannsretten nå å treffe den endelige avgjørelse, sier Sunde til Dagens Medisin.

Sunde mener norske myndigheter får medhold i hvordan de har tolket saken.

– Vi er godt fornøyd med at EFTA-domstolen i så klare ordelag gir staten medhold i tolkingen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Særlig gjelder dette spørsmålet om ELTE-kandidatene kan påberope seg direktivet overhodet. Men det gjelder også hvordan man skal forstå direktivet når det sier at en søker bare kan få tilgang til «samme yrke» som søkeren hadde i sin hjemstat. EFTA-domstolen avviser her de ekspansive tolkingene fra ELTE-kandidatene, og gir altså ingen støtte til at de har samme yrke som en norsk psykolog.

– EØS-retten krever riktignok at man skal vurdere deres utdannelse, men det har blitt gjort gjennom blant annet de fagpanelene som har vurdert utdannelsen deres gjennom årene. Etter vårt syn gir EFTA-domstolens avgjørelse derfor et godt grunnlag for den videre behandlingen i lagmannsretten.

Studentenes advokat: – Domstolens avgjørelse
– Rettspraksis har hele tiden vært slik at det avgjørende for å svare på om dette er det samme yrke, og at det kommer av en nærmere sammenligning av yrkesutøvelsen i de ulike land. Dette er det domstolen som må avgjøre og det bekreftet EFTA-domstolen, sier advokat Per Andreas Bjørgan, i Lund og Co.

Bjørgan representerer de tidligere ELTE-studentene i Borgarting Lagmannsrett.

Advokaten viser til at det viktige i spørsmålet fra Borgarting, var at de ville vite mer om hva den rettslige testen faktisk var.

– EFTA-domstolen uttaler seg blant annet om at arbeid innenfor en utdanning ikke er yrkesutøvelse. Og det er vi helt enig i at ikke er yrkesutøvelse. Da snakker vi mer om en form for turnus.

Spesialistutdanning
Bjørgan peker på at man ikke jobber under utdanningen i Ungarn etter eksamen, og sier at utdanningen man begynner på etter mastergraden er en del av spesialistutdanningen i Ungarn.

– Du kan for eksempel bytte jobb, selv om du er under spesialistutdanningen. Her arbeider man ikke tidsbegrenset i et utdanningsløp. Det er ikke slik yrkesutøvelsen i Ungarn er.

Bjørgan sier at også EFTA-domstolens uttalelse om selvstendighet ikke bringer noe nytt til torgs.

– Hvis grad av selvstendighet er slik at du utfører andre oppgaver, da er forskjellene relevante. Det vi argumenterer med i denne saken, er at hvorfidt man er under formell veiledning er uvesentlig, når man utfører oppgaver av samme karakter.

Han peker på det nevnes i EFTA-dommen at de som jobber i Ungarn skal foreslå en diagnose, som må godkjennes.

– Dette blir viktig å belyse for Borgarting. Det er ikke slik at psykologer i Norge diagnostiserer helt selvstendig. Alle viktige beslutninger kvalitetssikres fra en spesialist.

Bjørgan peker på at prosessen nå totalt sett har tatt lang tid og at det er synd for alle som har studert i Ungarn.

– I sum bringer ikke dette så mye nytt til torgs, men EFTA-dommen er veldig klar på at alle saksøkerne skulle vært individuelt vurdert.

– Rett på individuell vurdering
Han viser til at EFTA-domstolens uttalelse om at artikkel 28 og 31 i EØS-avtalen, er relevante for saksøker.  Bjørgan mener uttalelsen medfører at alle som søkte om vurdering av sin dokumentasjon skulle fått en klar angivelse på hvilke mangler de hadde i utdanningen.   

– Det mener vi myndighetene aldri har gjort. De har bare vist til ulike avvik i generelt i utdannelsen og sagt at ingenting er så bra som den norske modellen. På dette punktet er vi veldig fornøyde med avgjørelsen. Vi mener dette gir støtte for at alle avgjørelser i saken må anses som ugyldige. Norske myndigheter har ikke vært klare på hva studentene mangler.

I den fulle domsavsigelsen skriver EFTA-domstolen følgende:

«Som Kommisjonen har påpekt, synes den ungarske MA i psykologi å være en generell akademisk grad innen psykologifeltet som gjør en person kvalifisert for spesialisert videreutdanning til et yrke, men den synes ikke i seg selv å utgjøre en yrkeskvalifikasjon. Det at personer som har kvalifikasjonen har rett til å bruke tittelen «okleveles pszichológus», er ikke avgjørende i denne sammenheng».

– I hvilken grad er dere bekymret for at Borgarting Lagmannsrett vil høre på Kommisjonens beskrivelse av en MA i psykologi fra Ungarn?

– Dette viser hvor viktig det er å belyse faktum. Slik som det er beskrevet i det avsnittet kan det tyde på at EFTA tror at de ikke er ferdig utdannet psykolog etter masterutdanningen, men at man går ut i en langvarig turnus. Derfor blir det veldig viktig å kartlegge hva man gjør når man er utdannet i Ungarn. Har man kun en akademisk grad, eller begynner du å jobbe som psykolog, og ut ifra det spesialisere seg i et løsrevet program. Vi argumenterer for den siste delen.

– Hva blir viktig for lagmannsretten å ta stilling til nå, sett fra saksøkers side?  

– Det som blir viktig å vurdere faktum og yrkesutøvelse i Ungarn og Norge. Og så blir det viktig å se på om de mener utfyller den standarden EFTA-domstolen setter for yrkeskvalifikasjoner.

– Domstolen gir ingen nærmere veiledning for om det ungarske løpet er et spesialistløp eller et generelt løp. Hvorfor skal grunnutdanning i Ungarn som psykolog ta ni år, fem i alle andre europeiske land, bortsett fra Norge hvor den er på seks år?

Mener ESA har bedre oversikt

– Kommisjonen går veldig langt i å konkludere om sakens faktum uten å selv ha vært i kontakt med Ungarn i denne forbindelse, sier tidligere ELTE-student Alexander Lundgreen Flottorp til Dagens Medisin.

Han var en av studentene som forklarte seg i Oslo tingrett, da saken gikk for domstolen høsten 2019, og klaget saken inn til det europeiske overvåkningsorganet ESA i 2017.

Flottorp skriver i en e-post til Dagens Medisin:

– Vi er av den klare oppfatning at ESA, som har undersøkt denne saken konkret i over 4 år, har bedre forutsetninger å uttale seg om kvalifikasjonen som psykolog i Ungarn. Det samme gjelder selvsagt også den ungarske stat selv, som gir et helt annet bilde av situasjonen her i landet enn det bildet Kommisjonen tegner.

Flottorp sier at det uansett er Borgarting lagmannsrett som skal ta stilling til faktum i saken.

– EFTA-domstolen skal bare uttale seg om forståelsen av EØS-reglene. Vi ser frem til å presentere bevisene våre i Borgarting, skriver han.

Manglende svar om fag
Flottorp peker også på at EFTA-domstolen uttaler at «dersom yrkeskvalifikasjonsdirektivet ikke skulle komme til anvendelse, slik den norske stat hevder, vil vi uansett kunne lene oss på EØS-avtalens hoveddel».

– EFTA-domstolen uttaler her at eventuelle mangler må konkretiseres slik at søkere kan kompensere for dem. I vår sak har de gjort det stikk motsatte. Fem år etter saken startet har de enda nektet å gi oss innsyn i fagpanelets klassifisering av fag, for å hindre at ELTE skal kunne opprette ekstrafag for oss, slik at vi kunne kompensert for påståtte mangler.

– Dette vises særlig blant de seneste kullene som har tatt opp en rekke ekstrafag i blinde, i håp om å kompensere for påståtte mangler, men likevel fått avslag. ESA har allerede konkludert med at vi har rett på godkjenning etter EØS-avtalens hoveddel. EFTA-domstolen følger ESA sin argumentasjon her, og jeg regner med ESA vil ta ut traktatbruddssøksmål mot Norge dersom Borgarting ikke skulle følge EFTA-domstolens konklusjon på dette området.