Eldreomsorg – og ernæring

DE TO SISTE ukene har NRK vist oss eksempler på grov svikt i eldreomsorgen i Norge. Her avdekkes også systematisk svikt i ernæringsarbeidet i helsetjenesten. Underernæring trekkes på nytt frem som en sentral utfordring blant syke eldre – og som et problem som koster det norske samfunnet mangfoldige milliarder kroner.

Alle vet at man trenger mat for å overleve, likevel er ernæring en del av behandlingen som ikke tas tilstrekkelig på alvor i norsk helsevesen. Ernæring er, slik NRK avdekker, et område der pasientsikkerheten svikter. Mindre appetitt og vekttap er en naturlig del av livets sluttfase, men når livet forlenges med medisinsk behandling må pasientene også samtidig sikres nødvendig ernæring. Konsekvenser av manglende ernæringsbehandling er i beste fall at den medisinske behandlingen virker dårligere og i verste fall at pasienten blir alvorlig svekket eller, som det kommer frem i NRK-dokumentaren, dør av sult under behandlingen.

FOR FÅ ERNÆRINGSFYSIOLOGER. Bevisstheten rundt ernæring øker, men likevel fanges underernæring i alt for liten grad opp, og når det oppdages, er tiltakene gjerne mangelfulle. Samtidig er det i dag langt færre ernæringsfysiologer i de ulike delene av helsetjenesten enn det er behov for. Konsekvensene av dette er store, både for pasienter, pårørende og for samfunnet.

Kliniske ernæringsfysiologer har inngående kunnskap om kroppens næringsbehov, og hvordan alder, sykdom og behandling kan påvirke dette. De er drillet i å kartlegge årsaker til underernæring, til å vurdere den enkeltes næringsbehov og til å gi ernæringsbehandling. Det kan dreie seg om tilrettelegging av måltider, hjelp til tilpassing og valg av mat, eller oppstart med næringsdrikker, sondemat eller intravenøs ernæring.

TVERRFAGLIGHET. Det vil bli stadig flere underernærte og skrøpelige eldre, som vil kreve mye av fremtidens helsearbeidere. Kun gjennom et godt tverrfaglig samarbeid der ulike helseprofesjonene drar nytte av hverandres fagkunnskap, kan vi bygge en effektiv helsetjeneste som fungerer i fremtiden.

Å sikre riktig kompetanse på riktig sted og til riktig tid, er en ambisjon alle deler. I møte med ernæringsproblemer innebærer dette å sikre nok kliniske ernæringsfysiologer i helsetjenesten.

Ingen oppgitte interessekonflikter