Eldrebølgen krever nye utdanninger

Jo mer service, behandling og hjelp den enkelte eldre kan få hjemme, desto mer øker den enkeltes opplevelse av uavhengighet. En ikke uvesentlig sideeffekt er at belastningen på sykehus og pleiehjem blir mindre. Dette forbedrer også behandlingsmulighetene for folk som trenger sykehusinnleggelse, eller har behov for å bo på pleiehjem. Å få hjelp hjemme er derfor en vinn-vinn-situasjon for alle parter. En slik hjelp hjemme bør også rette søkelyset på utdanningen til de som skal gjøre jobben. Noen ganger kan en servicemedarbeider som vasker og steller være tilstrekkelig. Andre ganger vil det være behov for en sykepleier, eller et team bestående av sykepleier og lege. Kanskje kan den lokale helsestasjonen klare utfordringene i noen tilfeller. 

Uansett så kan det være en idé å sette søkelyset på å utdanne eldrepleiere på samme utdanningsnivå som sykepleiere har. Det vil nemlig være behov for andre kompetanser enn det sykepleierne har. Ved å løfte opp en ny formell eldrepleiekompetanse, og rette søkelyset på eldrepleierne, øker man deres status. Man kunne forestille seg en treårig eldrepleierutdanning, etter modell fra sykepleierutdanningen. Innholdet i denne bachelorutdanningen, og hvordan den bør struktureres, dvs. forholdet mellom teori og praksis, må utvikles med utgangspunkt i behovene til de eldre. Ifølge en forskningsrapport[1] vil det på verdensplan være 1,5 milliarder eldre mennesker om 25 år. Derfor fortjener denne viktige yrkesgruppen et kompetanseløft.

Sammensatt kompetanse

Man kan se for seg en utdanning innenfor eldrepleie i en bachelorgrad med sammensetning av helsefaglig kompetanse, medisinsk kompetanse, teknologisk kompetanse på anvendelsesnivå, sosial kompetanse, emosjonell kompetanse, kommunikasjonskompetanse, økonomisk kompetanse, fysioterapikompetanse og ergoterapikompetanse. Denne eldrepleierutdanningen er ment som en generalistutdanning, slik at de vet når fagspesifikk kompetanse må hentes inn, for eksempel en spesialist i fysioterapi eller geriatri. 

Med en slik utdanning vil den kompetente eldrepleier være i stand til å bestille, designe og organisere den servicen som den enkelte vil ha behov for i ulike situasjoner. Poenget er at det ikke er tilstrekkelig med dyktige sykepleiere med spesialutdanning i geriatri. Geriatrisk kompetanse er viktig hvis de eldre er syke. Men det er vel så viktig med kompetanse til å designe program for de som ikke er syke, slik at de holder seg friske så lenge som mulig. Dette er ikke geriatriens fokusområde. Det er derimot salutogenesen, dvs. den profesjonen som hjelper den friske til å forbli frisk.

Noen ganger vil den kompetente eldrepleier forvandle den eldres hjem til en «sykehusstue». Andre ganger vil stuen i hjemmet kunne bli et treningsrom for å øke den eldres muligheter til å forbli frisk, for eksempel ved øvelser i balanse og muskelstyrke. Noen ganger vil det være ønskelig å hjelpe den eldre med å etablere teknologisk utstyr, for eksempel VR-briller, så det blir mulig å være i kontakt med sine barn, barnebarn og sine venner på nye måter, samt kunne ha et felleskap med andre utenfor hjemmet. Kunstig intelligens og intelligente roboter kan her være til hjelp for å kommunisere med andre.

Økt livskvalitet

Med en eldrepleie som organiserer, bestiller og selv utfører nødvendige tjenester, vil den enkelte sannsynligvis være frisk lenger enn tilfellet er i dag.

Behandling i eget hjem øker den enkeltes uavhengighet, opplevde frihet og det fremmer autonomien. Investering i en utdanning som har søkelys på den nødvendige kompetansen for å håndtere fremtidens behov for den eldre delen av befolkningen, synes å være en fremadrettet handling fra våre politikere.

En bachelorutdanning for eldrepleie finnes allerede i Finland, men er fraværende i de andre nordiske land. Her er det som økonomene sier, et hull i markedet, som noen bør ile til å tette. Det vil være en fordel for de eldre med kompetente pleiere, som ser og forstår deres behov. Det vil lette presset på sykehjem, eldreboliger og sykehus. Det vil øke kvaliteten på utførte tjenester og være en økonomisk fordel for kommuner og regioner, hvis det politiske systemet ser del og helhet i sammenheng for å sikre økonomien fremover. Når politikerne ser del og helhet i sammenheng, så vil følgende kunne inntreffe:

1. Utdanningsbudsjettet vil øke.
2. Eldrepleiebudsjettet vil øke.
3. Sykehusbudsjettet vil minke.
4. De eldres livskvalitet blir bedre.

Det siste må vi ikke overse i det økonomiske regnestykket.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

[1] Rabheru R: Mental health promotion and risk reduction strategies for mental disorders in older persons: why should governments and policymakers care?. Consortium Psychiatricum. 2022, 3:22-8. 10.17816/CP149