Kreftforeningen finansierer studie på screening for lungekreft i Norge

Implementeringsstudien skal gjennomføres ved Ahus, av overlege og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Haseem Ashraf.

Ashraf har forsket på screening av lungekreft og mener midlene er veldig viktig for at det nå kommer i gang en tidligere implementeringsstudie av lungekreftscreening i Norge.

Dagens Medisin omtalte tidligere i år at den store screeningstudien NELSON publisert i New England Journal of Medicine. 

Nelson-studien konkluderte med at screening reduserte dødeligheten av lungekreft for menn og kvinner – og bekreftet funnene fra en tidligere amerikansk studie (NLST).

Midler fra innsamlingsaksjon
I en pressemelding om tildelingen, skriver Kreftforeningen at lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge, og at hvert år får om lag 3300 personer kreftformen.

De åtte millionene som Kreftforeningen bevilger, kommer fra innsamlingsaksjonen Krafttak mot kreft.

Var avhengig av studien
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, forklarer at de ventet på at resultatene fra NELSON-studien skulle bli publisert, før de ville ta en avgjørelse om foreningen skulle finansiere en pilotstudie. Ross viser også til at lungekreft er den sykdommen som tar flest liv i Norge.

– Nesten 2300 dør hvert år. Dette kommer av at denne kreftformen oppdages sent. Selv om andre studier har vist positive resultater av lungekreftscreening ventet vi på resultatene fra NELSON, som er stor og undersøker dette i Europa. Studien viser at screening reduserer dødeligheten av lungekreft med 26 prosent for menn og over 40 prosent for kvinner. Denne dokumentasjonen er så god at dette bør innføres nasjonalt i Norge.

Vil finne ut hvordan
Ross peker på at studien skal se på hvordan man skal gjennomføre en slik screening i Norge.

– Den skal kartlegge hvordan dette skal gjøres, hvem som skal inkluderes og hvordan det bør organiseres. Hvordan skal vi finne deltakere fra risikogruppen, og hvordan organiserer vi tiltak for dem? Det er blant spørsmålene studien skal finne ut av. Den skal ikke undersøke hvorvidt lungekreftscreening har effekt, for det er det ikke lenger tvil om.

Hun viser til at den norske piloten blir del av det større europeiske forskningsprosjektet «4-IN-THE-LONG-RUN», som skal gi svar på hvordan man bør gjøre screening i Europa.

– I hvilken grad mener dere at norske myndigheter burde ha initiert implementeringsstudien?

– Vi hadde et inntrykk av at regjeringen også ventet på NELSON-studien. Vi mener nå at det er på høy tid. Jeg er utålmodig, og tenker at vi er på etterskudd. Men jeg håper at vi i denne implementeringsstudien kan finne ut av det praktiske. Jeg håper at regjeringen ser på initiativet som et positivt bidrag. Målet er at vi får innført dette nasjonalt.

Ross opplyser at det er Helsedirektoratet som må anbefale et eventuelt nasjonalt screeningprogram for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fordeler og ulemper
– Hvor bekymret er dere for eventuell overdiagnostikk i lungekreftscreening?

– Med all type screening skal man vurdere fordeler og ulemper. Med den dokumentasjonen som nå foreligger så mener vi det er godt dokumentert at for risikogruppene er fordelene langt større en ulempene. Dette er en viktig avveining ved alle former for screening.