– Vi må forebygge forskjellsbehandling av pasienter

– De fleste leger ønsker selvfølgelig å yte best mulig helsehjelp til alle sine pasienter. Likevel vil den hvite, ressurssterke mannen i en lederposisjon bli behandlet annerledes enn den uføretrygdede damen med innvandrerbakgrunn, sier Friha Aftab. I en kronikk i Dagens Medisin skriver hun om interseksjonalitet i helsevesenet.

Aftab er lege i spesialisering ved Sykehuset i Østfold. Gjennom sin praksis har hun blitt oppmerksom på hvordan ubevisste maktstrukturer kan få konsekvenser for pasientbehandlingen.

– Som helt fersk lege, la jeg merke til hvordan pasienter kunne bli forskjellsbehandlet i en hektisk hverdag. Allerede som medisinstudent opplevde jeg dette. Jeg jobbet på Oslo legevakt i Storgata, der man finner et stort mangfold av pasienter, forteller Aftab.

Interseksjonalitet handler om hvordan sosiale kategorier som for eksempel kjønn, etnisitet, sosial klasse og funksjonsevne kan samvirke og påvirke en persons livsvilkår. Å være en del av flere marginaliserende grupper kan være en ulempe, også under legebesøket, mener Aftab.

– Det skjer ubevisst

– Interseksjonalitet påvirker hele forløpet i helsevesenet, fra første møte med pasienten til hvordan behandlingen blir gjennomført. Dette er noe jeg erfarer ofte i hverdagen som lege. En ressurssterk pasient med advokatjobb kommer seg for eksempel mye lettere gjennom helsetjenesten enn den rumenske kvinnen som ikke har de samme forutsetningene, sier hun.

Det handler om hvordan en leges kunnskap, fordommer og erfaringer preger møtet med pasienten. Dette kan skape grobunn for strukturell diskriminering.

– Det skjer ubevisst. Forskjellsbehandling er ikke spesielt for helsetjenesten, det skjer i alle bransjer og samfunnslag. Men for oss leger er det ekstra viktig å være bevisste på dette, ettersom vi behandler såpass sårbare mennesker. Interseksjonalitet har betydning for kvaliteten i helsevesenet, men også for folks helse, sier Aftab.

Lærer om etniske forskjeller

Samtidig lærer medisinstudenter om hvordan etnisitet kan ha betydning for en persons helseatferd.

– På medisinstudiet lærte vi for eksempel at somaliere typisk overdriver sine symptomer, ved å gi uttrykk for at de har mer smerter enn det de egentlig har. At dette er en del av deres kultur.

Men denne tankegangen fungerer ikke i dagens samfunn, mener Aftab.

– Vi har andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere som er oppvokst i Norge og ikke svarer til disse stereotypene. Det kan være farlig å generalisere på denne måten, ettersom man som lege kan gjøre alvorlige feil. For eksempel ved at man i verste fall kan overse alvorlig sykdom, fordi man tror pasienten overdriver smerten, sier hun.

Kulturforståelsen brukt riktig er et verdifullt verktøy som kan effektivisere og bedre pasientbehandling, sier Aftab.

– Hvordan møter man pasientene med interseksjonelle briller, som du sier?

– Det handler om å være bevisst på disse strukturene. Hvis jeg som lege snakker med en yngre kvinne med en funksjonshemming, bør jeg være bevisst på at hun har disse marginaliserende faktorene med seg. Kanskje krever situasjonen at jeg tar de ekstra fem minuttene, sier Aftab.

Hun mener man som medisinstudent ikke lærer nok om interseksjonalitet i helsevesenet.

– Vi var så vidt innom kulturforståelse og kulturell kompetanse. Men det er noe helt annet. Interseksjonalitet er veldig komplekst, og det er viktig at vi snakker om det. Er vi litt oppmerksomme på dette problemet kan vi forebygge forskjellsbehandling av pasienter. Som leger ønsker vi å gi alle en best mulig og lik behandling. Nettopp derfor er det så viktig å øke kunnskapen rundt dette, avslutter hun.