BEREDSKAP: Ved å etablere en rammeavtale om psykososial beredskap, kan det legges til rette for blant annet hjelp med rådgivning og behandling i akutte situasjoner, sier helseminister Ingvild Kjerkol.
Foto: Vidar Sandnes
Foreslår å bevilge 15 millioner til psykososial oppfølging av flyktninger
– Vi vet at mange kommuner kan få utfordringer med å ivareta de psykososiale hjelpebehovene til de som kommer fra Ukraina, uttaler helseminister Ingvild Kjerkol.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Mange av de som flykter fra Ukraina forlater nære familiemedlemmer i svært utrygge situasjoner, og mange har selv opplevd krigshandlinger.
– Dette påvirker selvsagt den psykiske helsen til både voksne og barn, og mange vil ha behov for psykososial støtte og oppfølging når de kommer til Norge, uttaler helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, i en pressemelding.
Rådgivning og oppfølging
Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til å styrke arbeidet med psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina i 2022.
Annonse kun for helsepersonell
– Vi vet at mange kommuner kan få utfordringer med å ivareta de psykososiale hjelpebehovene til de som kommer fra Ukraina. Derfor ber vi nå Helsedirektoratet etablere en rammeavtale om psykososial beredskap på inntil syv millioner kroner, uttaler Kjerkol.
Dette skal gjøre det mulig å gi helse- og omsorgstjenestene konkret og praktisk bistand til å drive psykososial oppfølging.
Ved å etablere en rammeavtale om psykososial beredskap, kan det legges til rette for blant annet hjelp med rådgivning, utredning, behandling og oppfølging i akutte situasjoner.
Regjeringen foreslår en midlertidig styrking av kunnskaps- og kompetansesentrene på vold- og traumefeltet med åtte millioner kroner.
Av dette skal 1,5 millioner kroner gå til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Dette for å møte økt etterspørsel etter forskningsbasert kunnskap og kunnskapsformidling som følge av krigen og flyktningstrømmen fra Ukraina.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.
– En styrking av kunnskaps- og kompetansesentrene på vold- og traumefeltet gjør det mulig å nå raskere ut med råd og kompetanseheving til tjenestene, slik at de er bedre rustet til å møte de utfordringene de ukrainske flyktningene kan ha, uttaler Kjerkol.