Her er reaksjonene på sykehustalen: – Viktige og nødvendige grep

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen sier at utdanningsstillinger og friske midler til sykehusene er viktige og nødvendige grep for å styrke tilbudet til pasientene. 

– Samtidig kompenserer de reduksjonen for sykehusene i innsatsstyrt finansiering på grunn av nedtrekk av aktivitet. I sum er dette viktige og nødvendige grep for å styrke tilbudet til pasientene, sier hun. 

En helhetlig og likeverdig helsetjeneste
Larsen legger vekt på at sykehusene har vært presset under pandemien. 

– Nå trenger de å beholde og mobilisere livsnødvendig kompetanse for pasientene. Det handler om å øke antall stillinger, både for spesialsykepleiere som de nå legger opp til, men også til annet helsepersonell som kan frigi sykepleierkapasitet på avdelinger der det er nødvendig.

Larsen sier at det er ingen tvil om at det er behov for å i større grad enn i dag se driften av sykehusene i sammenheng med tilbudet i kommunehelsetjenesten. Hun viser til helse- og samhandlingsplanen. 

– Hvis en slik plan i større grad enn i dag kan bidra til å tydeliggjøre disse sammenhengene er det en god ting. Ikke minst er det et behov for at helseministeren som i dette tilfellet tar det samme ansvaret for en helhetlig og likeverdig helsetjeneste uansett hvor du bor. Da må kommunene sees på sammen og samtidig som sykehusene.

Larsen er glad for at helseministeren tar situasjonen på alvor. 

– De ansatte ser etter noe annet enn anerkjennelse, de ser etter tiltak. Og dette er helseministerens ansvar. 1,5 milliarder i friske midler og 200 utdanningsstillinger peker i riktig retning.

Om fjerningen av den gylne regel sier forbundslederen følgende: 

– Dette punktet gir oss foreløpig flere spørsmål enn svar, men her vil vi gå i en dialog med helseministeren og departementet for å høre litt mer om hva de tenker rundt disse styringsmålene. Her synes ikke virkemidlene i oppdragsdokumentet, derfor er vi litt avventende.

Larsen sier at hun er glad for at helseministeren så sterkt vektlegger at det handler om de ansatte.

– Det vi varsler om er forhold som til syvende og sist setter pasientene i fare. Arbeidsforholdene og kapasiteten som vi og våre medlemmer forteller om handler ikke først og fremst om oss og våre interesser, men at det eneste som nytter for en bedre helsetjeneste er konkrete tiltak og friske midler. Til syvende og sist handler det om pasientsikkerheten og likeverdige helsetjenester.

– Også er det innmari bra at helseministeren holder talen fra flere steder enn Oslo. Dette er hele landet, med perspektiver fra flere deler av landet. Det er viktig signal om helhet i helsetjenestene, legger hun til. 

– Helt nødvendig
Legeforeningen er fornøyd med at helseministeren gir sykehusene 1,5 milliarder i friske midler. 

– Tiltakspakken er helt nødvendig og må markere et taktskifte for å styrke kapasiteten i helsetjenesten, uttaler president Anne-Karin Rime.

Rime ønsker tiltakspakken velkommen, men understreker at den alvorlige situasjonen i sykehusene har vært uholdbar over tid. Når den nye normalen er pågående smitte, må sykehusene rustes til å håndtere dette på en måte som ikke rammer alle andre helsetilbud.

– I den siste tiden har vi igjen havnet i en situasjon der sykehusene må ta ned planlagt aktivitet for å behandle akutt syke. Kostnaden av dette for den enkelte og samfunnet er betydelig. En antatt stabil sykdom risikerer å bli forverret i påvente av behandling. For noen blir utfallet fatalt.

Hun påpeker at samfunnet taper på en «normalsituasjon» der man ikke kan tilby pasientene den helsehjelpen de trenger. 

– Tilleggsbevilgninger til sykehusene er helt nødvendig for at helsetjenesten skal takle situasjonen vi nå står i. Intensivkapasiteten i sykehussektoren må økes, og sykehusene må rustes til å takle kriser. Sykehusene er både underfinansiert og underdimensjonert. 1,5 milliarder mer til sykehusene nå, må markere et taktskifte i bevilgningene til helse. Alle er enige om at kapasiteten i helsetjenesten er altfor lav selv i en normalsituasjon, avslutter hun. 

– Langsiktige positive initiativer
– Vi synes det er positivt at helseministeren trekker frem behovet for en satsing på psykisk helse og rus, samt at hun har registrert tilbakemeldingene om at man ikke får gitt behandlingen pasientene har behov for, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening. 

Skard sier at beskjeden til sykehusene om å styrke tilbudet innen psykisk helse er tydelig. 

– Det pekes også på flere langsiktige positive initiativer som en kvalitetsreform og en opptrappingsplan.

Han sier at den mest konkrete beskjeden i talen var at man allerede nå skal begynne arbeidet med å gi alle pasienter i BUP en vurderingssamtale med spesialist.

– Dette kan være svært positivt for pasientene, men uten økt kapasitet vil det innebære mindre tilgjengelig kompetanse til de som tas inn i behandling.

Skard sier at de lenge har vært kritiske til den manglende effekten av den gylne regel.

– Men vi er likevel bekymret for at den nå fjernes uten at det innføres noen annen styringsregel som sikrer økte ressurser til psykisk helse. Det settes kun et mål om aktivitetsvekst, noe som bare vil medføre et ytterligere forringet tilbud dersom det ikke tilføres friske ressurser.

– Foretakene har vist at de ikke evner å prioritere psykisk helse selv med den gylne regel på plass, så vi vil følge nøye med på sykehusenes økonomiske prioriteringer nå som den fjernes. Opptrappingsplanen som helseministeren lover, kan ikke komme fort nok- behovene i tjenestene er der i dag.

– Et godt signal 
Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse kommenterer følgende: 

– Tydelig helseminister som gir klokkeklare meldinger om hva som er behovet. Det er et godt signal at talen ble lagt til Nord - vi er et langstrakt land. 

Hun trekker fram det hun mener er viktige målsettinger. Psykisk helsevern: Ekstra innsats skal sikre gode lokale løsninger, tillitsreform i offentlig sektor – faste hele stillinger og mer stabil bemanning, kompetansehevende tiltak og utdanne, rekruttere og beholde flere. 

Gundersen sier at det er svært bra og gledelig at ordningen fritt behandlingsvalg avvikles fra 2023, men at retten til å velge gjennom det offentlige beholdes. 

Hun trekker også fram oppbygging og utvikling av helsefellesskapene, fastlegeordningen og tydelig styringsmål ved å øke døgn og poliklinikk og at ventetidsmålene skal opprettholdes.