FHI vil miste 300 årsverk med regjeringens budsjettforslag

– Folk er veldig urolige. I de drøyt 20 årene jeg har vært i ledelsen i Folkehelseinstituttet (FHI), helt siden instituttet ble opprettet, har jeg ikke opplevd noe som ligner på denne situasjonen, sier direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin.

– Det har vært veldig press på arbeidsmiljøet gjennom mange år, særlig under pandemien, men også i årene før pandemien, da vi ble kuttet med 16-20 prosent. Likevel er dette en helt annen situasjon, fortsetter hun.

Selv om det hadde kommet signaler om kraftige kutt på forhånd og Stoltenberg uttrykte at de var bekymret, var regjeringens budsjettforslag dårligere nytt for Folkehelseinstituttet enn fryktet.

I et møte med helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) tirsdag, gjorde FHI rede for hvordan instituttet skal videreføre driften med de nye økonomiske rammene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.  

Kuttene i bevilgninger kommer samtidig med store kostnadsøkninger, et etterslep i levering av pålagte oppgaver og varige nye oppgaver, som samlet setter FHI i en svært alvorlig økonomisk situasjon, forteller FHI-direktøren.  

– Det vi la fram i møtet var de samlede budsjettutfordringene vi nå har. Vi vil nedskalere vår aktivitet knyttet til pandemien i tråd med utviklingen. Men det som er en stor utfordring, er farten på nedskaleringen og at pengene kuttes før aktiviteten faller bort, sier Stoltenberg.  

– Innebærer kutt i all annen virksomhet

Gjennom pandemien har aktivitetsnivået til Folkehelseinstituttet vært svært høyt, og regjeringen har fulgt opp med ekstrabevilgninger som nå skal kuttes. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer at FHI får om lag 400 millioner kroner mindre i 2023 enn i 2021.

– Det at vi skal nedskalere pandemiaktiviteten har vi være forberedt på. Det vi ikke har vært forberedt på er at vi fremdeles skal løse pandemirelaterte oppgaver som tilsvarer kostnader på 100 millioner kroner.

– Det betyr at når regjeringen fjerner 400 millioner kroner i 2023, mangler vi 100 millioner kroner til fortsatt håndtering av pandemien. Det må vi hente ved å omdisponere midler i instituttet, og det innebærer dermed kutt i all annen virksomhet.

Stoltenberg forklarer at FHI i tillegg har et stort etterslep på lovpålagte og andre kontraktfestede utleveringer, blant annet knyttet til at FHI driver 16 nasjonale helseregistre og er pålagt å dele ut data.

– Det er en stor jobb og der har vi et betydelig etterslep. Det er ett eksempel, men vi har etterslep på mye annet også.

– For å ta igjen etterslepet anslår vi løst at vi behøver cirka 90 årsverk i 2023. Det vil vi ikke få til, det ville kreve cirka 90 millioner kroner til.

– Ekstremt vanskelig

Samtidig har FHI nesten fått seksdoblet energikostnadene sine siden 2020, ifølge direktøren.

– Fra 2020 til 2023 har energikostnadene våre økt fra cirka 10 millioner kroner til det vi anslår blir 57 millioner kroner i 2023.

Dette er kostnader det er vanskelig å gjøre noe med, forteller hun.

– Vi driver stor, tung infrastruktur, som for eksempel vaksinelager med strenge krav til temperaturregulering døgnet rundt. I tillegg driver vi nasjonale laboratorietjenester og biobank, med lagring av biomateriale som samles inn i forbindelse med helseundersøkelser.

– Det er en type infrastruktur som ikke lett kan endres, og som det er vanskelig få ned kostnadene på.

Hun understreker at det er de samlede kuttene, pluss kostnadsøkningene, etterslep og varige nye oppgaver uten finansiering av disse som utgjør den store belastningen.

– Kuttene alene hadde vært krevende, men når alt dette sammenfaller i tid blir det ekstremt vanskelig, sier Stoltenberg.

– 2023 blir et veldig spesielt år

Hun forteller at veldig mye av FHI-budsjettet er bundet opp til ting som det ikke kan kuttes i, altså er det bare en liten del av budsjettet det kan kuttes i.

– Vi må kutte cirka 300 årsverk og ha en reduksjon i drift på 100 millioner kroner i tillegg, sier Stoltenberg.

Det innebærer at både midlertidig ansatte og fast ansatte i FHI vil miste jobben.  

– Av de 300 ansatte som må gå, vil det være noe naturlig avgang, men vi anslår at vi må aktivt nedbemanne 75 til 125 mennesker til, og vi vil dessverre også måtte gå til oppsigelser.

– Dette er vi i gang med å jobbe med. Fra midten av juni til september neste år vil det være klart hvor mange og hvem som vil bli sagt opp, og så vil det få en budsjetteffekt først i 2024. 2023 blir et veldig spesielt år.

FHI-direktøren forteller at de allerede har innført en regel om at de ikke kan erstatte noen som slutter, uansett hvor i instituttet de slutter. I tillegg har de strammet veldig inn på pengebruken.

– Vi har allerede en unaturlig lav bruk av penger, og det betyr at vi heller ikke får tatt inn etterslep når det gjelder vedlikehold og investeringer i all infrastruktur vi driver, som gjelder for eksempel bygg, utstyr og datasikkerhet.   

– Lav beredskap

FHI hadde vært gjennom kutt og nedbemanning før pandemien, med den konsekvens at blant annet FHIs kapasitet på smittevernområdet var redusert. Det ga et vanskelig utgangspunkt da koronapandemien kom til Norge.

– Hvor godt rustet vil FHI være til å håndtere en ny stor hendelse når dere har tilpasset dere den nye økonomiske rammen fra regjeringen? 

– Vi har ikke gjort en analyse av hvor godt rustet vi vil være når vi er ferdige med å tilpasse oss denne rammen, for det ligger noen år frem i tid. Men når det gjelder risiko for 2023, mener vi at vi har lav beredskap for håndtering av en forverring av pandemien og for å håndtere eventuelle nye kriser innen de neste to-tre årene, svarer Stoltenberg. 

– Det er høy risiko for at vi ikke får levert, knyttet til alle FHIs oppgaver, inkludert beredskap. Vi vil prioritere beredskapsevnen, men det er grenser for hvor høyt vi kan prioritere det når det er så mange som skal slutte hos oss, og mange av de som må slutte jobber nettopp med dette og er de som har den nødvendige kompetansen, fortsetter hun.

FHI-direktøren mener at det på lengre sikt vil være mulig å ha god beredskap med et FHI med færre ansatte. Men da betyr det at det er andre oppgaver FHI betjener i dag som de ikke lenger skal drive, for eksempel knyttet til stor nasjonal infrastruktur, understreker hun. 

– Poenget er at dette ikke er en beslutning som kan fattes over natten. Det ble klart i statsbudsjettet at vi ikke får midler til de varige oppgavene vi har fått knyttet til beredskap. Når de midlene skal hentes inn fra resten av instituttet, forutsetter det endringer i nasjonale prosesser, som krever beslutninger og lovendringer. Mange av oppgavene våre blir ikke borte. Hvis de bare flyttes på sammen med midlene, er vi i en like vanskelig situasjon uansett.

– Dette er en anledning til å gå gjennom alt vi gjør, men det er vanskelig å gjøre kompenserende tiltak, dermed er det en stor risiko for at det blir perioder der ting vil fungere dårlig, og dette kan ramme alle instituttets funksjoner.

Vil finne nye løsninger

Som Dagens Medisin har omtalt, varslet FHI i september at tjenesten Sykdomspulsen som er mye brukt av landets kommuneoverleger, skulle tas ned i midten av oktober. Per i dag er den fremdeles i drift.

– Er det en av tjenestene som må kuttes?

– Ja, det stemmer, men der vil vi se etter løsninger for å erstatte mange av funksjonene som Sykdomspulsen har i dag, svarer Stoltenberg.

– Målet er at nye løsninger skal gi de tjenestene som Sykdomspulsen i dag gir til kommunen og andre, og som samtidig skal være mer holdbare over tid. De skal koste mindre, være bedre integrert i andre systemer, være mindre personavhengige og etablert slik at vi kan ivareta datasikkerhet og personvern på en god måte, fortsetter hun.

FHI-direktøren forteller at instituttet etablerte mange nye løsninger i et høyt tempo under pandemien.

– Nå må vi gå gjennom dem med tanke på kostnader og hvordan de best kan fungere over tid. Det er en helt annen situasjon nå, så vi må gå gjennom alt vi gjør for å se om vi kan drive mer kosteffektivt eller skalere ned.

– Rekkefølgen for hvordan vi gjør dette er avhengig av hvor folk slutter og hvor de midlertidige stillingene er. Alle med midlertidig stilling som er knyttet til koronahåndtering, lar vi gå for i det hele tatt å holde budsjettet i 2022.

Les også: FHI varsler kutt av viktig tjeneste for kommuneoverleger: – Tragisk

– En risiko for samfunnet

– Hva håper du vil skje nå?

– Jeg håper på at både regjeringen og Stortinget skal se at en slik omstilling som denne økonomiske rammen innebærer, utgjør en risiko ikke bare for instituttet, vårt samfunnsoppdrag og de ansatte, men også for samfunnet. Og at det derfor vil være mulig å få en justering i midler som gjøre at farten og omfanget, særlig farten på omstillingen, blir lavere.

Hvis omstillingene kan skje i et lavere tempo, vil det kunne gjøres grundigere vurderinger, understreker hun.

– Da vil vi kunne utrede hvordan vi kan endre måten vi jobber på og endre hvordan vi driver infrastrukturen, som nasjonale laboratorier, helseregistre og så videre, som gjør at vi får en holdbar situasjon på disse områdene, samtidig som vi styrker rollene våre når det gjelder beredskap og overvåkning, sier FHI-direktøren. 

Kjerkol: – Forstår at det kan være krevende

– Jeg hadde et godt møte med FHI og Stoltenberg i går hvor vi diskuterte situasjonen fremover, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en epost. 

Dagens Medisin har spurt om helseministeren vil kommentere det Stoltenberg la frem i møtet om den totale økonomiske situasjonen i FHI og konsekvensene for videre drift dersom regjeringens økonomiske ramme for 2023 blir stående. Og stilt spørsmålet: Kommer FHI til å være godt rustet til å håndtere en eventuell forverring av pandemien og eventuelle nye kriser, og levere på samfunnsoppdraget sitt for øvrig?

– I lang tid har svaret på de fleste politiske utfordringer i Norge vært økt oljepengebruk. Den tiden er forbi. Budsjettet er strammere på alle områder, noe som krever at vi prioriterer hardere, svarer Kjerkol i eposten. 

– Pandemihåndtering har hatt høy prioritet over lengre tid, og vil fortsatt ha det. Men gitt den økonomiske og sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, er handlingsrommet begrenset framover. Regjeringen har hele veien signalisert at tilleggsbevilgningene knyttet til håndtering av covid-19-pandemien har vært midlertidig, noe også forslaget for 2023 reflekterer.

Hun viser til at Folkehelseinstituttet skal fortsette pandemihåndteringen i tråd med regjeringens Leve med-strategi, samtidig som de er bedt om å forberede og innrette aktiviteten i 2023 slik at den kan gjennomføres innenfor foreslåtte budsjettrammer.

– Det betyr at enkelte oppgaver må skyves på eller prioriteres ned til fordel for å følge opp samfunnsoppdraget og instituttets kjerneoppgaver.

– Vi er kjent med at situasjonen innebærer behov for betydelig omstilling og nedbemanning – og at det må gjøres krevende prioriteringer. Jeg forstår at det kan være krevende.

Helseministeren sier videre at samtidig som regjeringen har lagt frem et stramt budsjett, tar den også andre grep for å sikre at viktige oppgaver løses best mulig.

– Vi har satt i gang et større arbeid med gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen. Gjennomgangen gjelder alle underliggende etater til Helse- og omsorgsdepartementet, som også inkluderer Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

– Hovedmålet er å sikre effektiv ressursbruk slik at felleskapets penger får mest igjen for hver krone. Gjennomgangen skal bidra til å avklare roller og ansvar mellom etatene, og arbeidsfordelingen mellom etatene og Helse- og omsorgsdepartementet. Kartleggingen skal avdekke uklare ansvarsforhold, ulik rolleforståelse og organisatoriske forhold som kan bidra til at ressursene ikke benyttes effektivt, sier Kjerkol til Dagens Medisin. 

Les mer: Regjeringen bestiller gjennomgang av helseforvaltningen