Samisk tolketjeneste: – Å få lov til å bruke språket sitt når man er i en krise er vesentlig

Rita-Alise Porsanger-Moen er enhetsleder for den samiske tolketjenesten ved Sámi klinihkka, SANKS i Finnmarkssykehuset.

Det siste året har helseforetaket jobbet med å utvikle tjenesten for å sikre at de som ønsker å bruke tolk skal få muligheten.

De har utviklet en egen bestillingsside, der både ansatte i spesialhelsetjenesten, pasienter og pårørende kan bestille tolkeoppdrag - også via nett.

– Det er utrolig viktig at samiske pasienter får bruke sitt morsmål også når de har behov for kontakt med spesialisthelsetjenesten. Vi vet at det å kunne uttrykke seg på eget språk er viktig, sier Porsanger-Moen. 

Misforståelser 
Enhetslederen forteller at de har eksempler fra psykisk helsevern, blant annet hvor en pasient ba om å få tolk under konsultasjon med lege med en gang hun ble innlagt.

– Det fikk hun ikke og hun var så dårlig at hun ikke klarte å argumentere for det.

Porsanger-Moen forteller at pasienten i ettertid leste egne journaler og så at det hadde vært helt klare misforståelser som følge av at hun ikke klarte å uttrykke seg godt nok på norsk.

– Det er også foreldre som kommer med barn hvor foreldrene må tolke og vi har fått tilbakemeldinger på at det er slitsomt og vanskelig. De skal ivareta barnet sitt og samtidig må de være tolk, som de jo ikke bør være for sitt eget barn.

– Vi har også hatt foreldre som har vært veldig tydelige på at å bruke tolk via telefon til et barn ikke er egnet.

De ønsker mest mulig bruk av lyd og bilde der det ikke er mulighet for å ha tolk fysisk tilstede.

Hun forteller at de prøver å plukke opp tips om folk som er misfornøyde og som de kan kontakte i ettertid.

Ikke nok kunnskap
De har hatt tilbudet i Helse Nord i flere år, men ifølge enhetslederen har det ikke vært kommunisert godt nok ut at det finnes en gratis tolketjeneste på nordsamisk innenfor spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge.

– Dessverre har vi per idag verken lulesamisk eller sørsamiske tolker, men vi har nordsamisk tolk på vakt hver dag fra åtte på morgenen til ti om kvelden. Vi erfarer dessverre at nesten ingen henvender seg etter klokken tre.

I en del situasjoner er pårørende er med for å sikre at kommunikasjonen blir riktig, men Porsanger-Moen påpeker at i utgangspunktet skal det etter den nye tolkeloven kun brukes godkjente tolker der det behøves å tolkes.

Hun forklarer at dersom tolkene ser at pasienten blir usikker kan de si til behandler at vedkommende må gjenta eller omformulere.

– Når ikke engang våre egne spesialisthelsetjenester vet om oss så blir vi jo ikke  brukt. Helsepersonell ringer til dem som har avtale om tolk for andre språk og da kommer de ikke til oss.

Eldre befolkning
– Det å få lov til å bruke språket sitt når man er i en krise og alvorlig syk er ganske vesentlig. Selv snakker jeg ganske godt norsk, men jeg vet ikke hvordan jeg snakker når jeg våkner fra narkose. Jeg har jo samisk som morsmål, forteller Porsanger-Moen. 

Hun forteller at de har størst bruk på Hammerfest sykehus, der har de tolk fysisk tilstede hver dag i ukedagene.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) hadde 31 oppdrag i fjor, forteller enhetslederen. 

– Det er lite når vi vet at de har ganske mange samiske pasienter i løpet av et år.

Som oftest er det behandler som bestiller tolk. I tillegg er det en del pårørende som bestiller på forhånd til eldre familiemedlemmer.

– Vi har en ganske stor eldre befolkning som vi vet at kommuniserer best på eget morsmål, det gjelder uansett hvilken språk du snakker.