Vestre Viken satser på mer brukerstyring for pasienter

Ulrich Spreng, fagdirektør i Vestre Viken, er helt uenig i Ivar Sønbø Kristiansens kommentar, som mener digital hjemmoppfølging neppe er «samfunnsøkonomisk lønnsomt». 

− Erfaringene fra Vestre Vikens Virtuelle sykehus er helt motsatt. Det er brukervennlig og ressursbesparende med digital hjemmeoppfølging av pasienter, sier Spreng.

– Hvordan opplever legene i Vestre Viken digital hjemmeoppfølging av pasienter?

− Før ble polikliniske timer for pasienter med epilepsi, irritabel tarmsykdom og en del andre kroniske tilstander satt opp etter kalenderprinsippet (f.eks. hver 6. måned), mens nå setter vi de fleste timene opp etter behov (brukerstyrte helsetjenester). Pasienten fyller regelmessig ut et egenregistreringsskjema.

Ut fra svarene avgjør klinikere om pasienten trenger oppfølging eller ikke, om de bør innkalles til en telefon- eller videokonsultasjon, eller om de skal innkalles til et  fysisk møte på sykehuset.

− Vi må se på hvilke kontakter man kan gjøre med telefon/video, og hvilke vi må ta på sykehus. Hva kan pasienter bidra med selv med egenregistreringsskjema? Kan man på denne måten kategorisere med en algoritme om det er ok eller om det må mer oppfølging? Slik kan vi forbedre helsetjenesten, forteller fagdirektøren.

Se også:  Pasientene styrer poliklinisk oppfølging selv - Vestre Viken

− Hvordan ble denne ordningen til?

− Utgangspunktet til idéen om et virtuelt sykehus startet i 2019, med et prosjekt rundt epilepsi. Pasienter ble satt opp til en skjemakontrolltime. I dag styrer pasientene disse oppfølgingene selv. De fleste har det bra, noen trenger kun en videokonsultasjon og andre som virkelig behøver fysisk konsultasjon må få komme hit, sier han.

Gir buffer med tid

− Hvilken nytte gir denne konsultasjonsmetoden?

− Vi frigjør tid til helsepersonell og til de pasientene som er veldig syke og trenger hjelp. Pasienter med lang reisevei slipper å måtte reise til sykehuset.

− Pasienter som ikke kan eller vil møte på video vil ha muligheten til en fysisk konsultasjon. Slik kan vi ivareta alle pasienter og unngå digital utenforskap, forklarer Spreng.

Avdelingssjef Anne Lise Kristensen har jobbet som brukerombud i 12 år for Oslo og Akershus og har vært avdelingssjef i en ny etablert avdeling for brukermedvirkning og brukerstyring i  Vestre Viken siden oktober.

Hun forteller at det ikke er noe enten-eller for pasienten.

– Pasienten mister ikke kontakt med legen sin, og utformingen av helsetilbudet skal skje i samarbeid med den enkelte pasient. Det er avgjørende at både pasienten og behandler er trygge på at de alternativene som velges er forsvarlige for den enkelte, sier hun.

Mer fleksibel helsetjeneste

− Hvordan fungerer dette i praksis?

– Spesielt blant de unge som er vant til digitale løsninger og ser nytten av det, er en fleksibel helsetjeneste etterspurt. Når vi har samlet de digitale tjenestene under ett tak, det virtuelle sykehuset, er det ikke minst for å sikre oss at pasientene kan gjøre seg kjent med de ulike mulighetene, og etterspørre dem i kontakt med sin behandler. Selvfølgelig samtidig som den enkelte behandler, i samarbeid med sine pasienter, bør se til hvilke alternativer som kan være det beste for den enkelte, forteller Kristensen.

– Hvordan opplever pasienten denne muligheten?

− Pasienter med kroniske sykdommer kan ønske seg å bruke mindre tid på reise til og fra lege og sykehus, som for mange kan ta en hel dag. Ofte må pasienten ha med seg følge, som også må ta seg fri fra sine daglige oppgaver. Det er både samfunnsøkonomisk, bærekraftig og ressursbesparende med et slikt alternativ for pasienten og helsetjenesten, forklarer hun.

Retten til å medvirke

− Hvordan er denne konsultasjonsmetoden mottatt av leger?

– Helsepersonell er som befolkningen ellers, noen er mer konservative og mer tilbakeholdne med å ta nye behandlingsformer i bruk. Her må pasientene benytte seg av retten til medvirkning, og til å velge mellom forsvarlige behandlingsalternativer. De må gjøres kjent med det virtuelle sykehuset og etterspørre digitale muligheter. De må bruke brukermakta, sier hun.

− Pasienter og pårørende etterlyser mer digitalt samarbeid mellom ulike deler av helsetjenesten. Eksempler er eldre som kan synes det er vanskelig å komme seg til fastlegen. Her kan hjemmetjenesten komme med utstyr til en videokonsultasjon, og invitere både pårørende og fastlege med i en konsultasjon. På samme måte kan fastlegen initiere møter mellom seg selv, pasienten og en spesialist, forteller Kristensen.

En ønsket utvikling 

Anne Lise Kristensen nevner både digital hjemmeoppfølging og mer konkret hjemmesykehus, som løsninger de jobber med.

− For pasientene bør det være sykehus når du må, og hjemmesykehus når du vil. Pasienter har beskrevet at man på sykehus lett blir 80 prosent pasient og 20 prosent deg selv, men er du hjemme er du 20 prosent syk og 80 prosent deg selv.

− Det er viktig at den digitale utviklingen innebærer nye måter å organisere helsehjelpen, ikke bare å endre måten vi gir dagens tjenester på. Vi må tørre å tenke nytt, og vi må ta det i bruk, sier Kristensen.