Slik blir den nye second opinion-ordningen
Onkolog Halfdan Sørbye ved Haukeland Universitetssjukehus skal lede «second opinion»-gruppen som skal gi råd til pasienter med uhelbredelig sykdom.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I sykehustalen tidligere i år varslet helseminister Bent Høie at han innfører en ny nasjonal ordning for pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom.
Ekspertpanelet skal bistå pasientene med en ny vurdering (second opinion) av sine behandlingsmuligheter, for enten etablert eller utprøvende behandling i Norge eller utlandet.
– Vi skal sikre at all tilgjengelig behandling er forsøkt eller vurdert, og hjelpe pasienter inn i studier, sier overlege og professor i onkologi, Halfdan Sørbye, som leder gruppen fra Haukeland universitetssjukehus.
Innen 1. juni vil det bli oppnevnt representanter fra de andre helseregionene, og i løpet av høsten skal ordningen være i gang. Ekspertpanelet vil trolig bestå av seks faste medlemmer, alle kreftleger, men vil også hente inn eksterne spesialister der det er nødvendig.
Bruker dansk modell
– Det er viktig for pasienter og pårørende å føle seg trygge på at de har fått den behandlingen de skal ha. Det er en meningsfylt oppgave, og det er viktig med en rask avklaring i den fasen av livet, sier Sørbye, som varsler at de skal gjennomføre vurderingene i løpet av to uker.
Ekspertpanelet støtter seg på en tilsvarende ordning som er utprøvd i Danmark over 14 år. Der behandler ekspertpanelet rundt 400 saker årlig, og mer enn 99 prosent av sakene handler om kreft.
Erfaringene fra 2016 viser at ekspertene i nær halvparten av tilfellene var enig i den aktuelle behandlingen eller mente at det ikke fantes ytterlige behandling. 30 prosent av pasientene fikk råd om utprøvende behandling eller forskningsstudier i Danmark, mens bare én prosent fikk råd om behandling eller studier i utlandet.
Ordningen er rettet mot pasienter som sannsynligvis vil dø i løpet av en kort periode. Det er behandlende lege som i samråd med pasienten kan henvende seg til ekspertpanelet. Det norske ekspertpanelet skal ha en rådgivende rolle, men det blir opp til behandlende lege og pasient å avgjøre om de vil følge rådene.
Skal følge Beslutningsforum
Ekspertene får også i oppgave å svare på om en behandlingsform anses som dokumentert eller udokumentert. En udokumentert behandlingsform kan aldri anbefales, men hensikten er at en slik vurdering kan hindre at pasienter og pårørende bruker tiden til behandling som ikke er nyttig eller potensielt skadelig.
Sørbye understreker at ekspertpanelet er pålagt å basere seg på beslutninger fra Beslutningsforum, som avgjør hvilke legemidler som kan brukes på offentlige sykehus i Norge. Han advarer derfor mot urealistiske forventninger.
Skal sikre behandling
– Noen pasienter tenker kanskje at man kan få tilgang til nye medisiner gjennom panelet, og at vi skal «ta opp kampen» mot Beslutningsforum. Men vi skal først og fremst sikre at alle får den behandlingen som er tilgjengelig og henvise til pågående studier, understreker kreftlegen.
Ekspertpanelet skal vise til studier i Norge og Norden, men kan også vurdere studier innen EU-området. Kostnader knyttet til studier som kun foregår i USA eller Asia vil ikke bli dekket, ifølge en utredning fra helseforetakene.