Egenrapportering forutsier dødsrisiko

En ny undersøkelse viser at egenvurderingen av helse kan si mye om langtidsmortaliteten hos eldre kvinner med tidligere infarkt.

– Dette viser at egenvurdert helse kan være et viktig supplement til kliniske undersøkelser etter et hjerteinfarkt, forklarer førsteforfatter og amanuensis Tone Merete Norekvål ved Hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus.

Vet lite om eldre kvinner
Norekvål inkluderte eldre kvinner som i perioden mellom 1992 og 1997 gjennomgikk et hjerteinfarkt. De var alle mellom 60 og 80 år da de fikk infarktet.

– Dette er en pasientgruppe det er behov for mer forskning på, sier Norekvål om inklusjonskriteriene i studien.

I 1998 fylte deltakerne ut spørreskjemaer om blant annet livskvalitet og eventuelle positive effekter sykdommen har hatt for deres liv. Det ble også foretatt fullstendig vurdering av vital status hos hver pasient. Deretter ble pasientene fulgt opp i ti år.

Tydelig mønster
Mellom 1998 og 2008 døde 41 prosent av de som hadde fylt ut skjemaene.

Man kunne se et tydelig mønster, der de som bodde alene, de som var utilfredse med egen helse og de som hadde dårlig livskvalitet hadde høyere mortalitet. Dette selv om det ble kontrollert for alder, tid siden infarkt og tradisjonelle prediktorer som nyre- (kreatinin) og hjertefunksjon (ejeksjonsfraksjon).

Ikke overrasket
– Jeg er ikke overrasket over Norekvåls funn i denne studien, sier Sigrun Halvorsen, seksjonsoverlege ved Hjertemedisinsk avdeling ved Ullevål Universitetssykehus.

Norekvål forklarer at egenvurdering enkelt kan kartlegges i klinikken. – Det finnes flere instrumenter som fanger opp egenvurdert helse, og de kan være både avanserte og enkle. Egenvurdering bør være del av en totalvurdering av pasienten, konkluderer Norekvål.