Sykehusenes aktivitetsvekst kan ha vært underfinansiert over tid

Merkostnaden ved å øke behandlingsaktiviteten i sykehusene utgjør et vesentlig premiss for budsjetteringen av de regionale helseforetakene. I statens finansiering har det siden 2008 blitt lagt til grunn at kostnadsveksten i sykehus vil ligge på 80 prosent av aktivitetsveksten. Dette betyr at en antar at sykehus kan driftes billigere per behandling ved høyere aktivitet.

I regjeringens helse- og samhandlingsplan skisseres det at den tidligere budsjettsatsen på 80 prosent endres til 100 prosent. Dette betyr at en ikke lenger antar at sykehus har stordriftsfordeler, og vil i praksis si at de regionale helseforetakene samlet sett får bevilget omtrent en halv milliard kroner i året ekstra over statsbudsjettet dersom det legges til grunn en stabil årlig vekst i behandlingsvolum på 1,5–2 prosent.

Økte merkostnader ved aktivitetsvekst

I en ny rapport utarbeidet for Helse- og omsorgsdepartementet analyseres sammenhengen mellom kostnads- og aktivitetsutvikling i sykehusene. Rapportens hovedfunn tilsier at kostnadsøkningen i sykehusene tilsvarer 90–93 prosent av aktivitetsveksten innen tidsperioden. Dette er gjort ved å modellere sammenhengen mellom driftskostnadene ved sykehus og behandlingsvolumet innenfor ulike typer avdelinger ved de ulike sykehusene.

I sine budsjettinnspill til statsbudsjettet 2025 beskriver de regionale helseforetakene at tjenesten er stadig mer spesialisert. Foretakene opplever at dette, i kombinasjon med økte beredskapskrav, prisstigning i byggeprosjekter og økte rentekostnader, gir økte merkostnader ved aktivitetsvekst. Budsjettforutsetningene tilknyttet kompensasjon av aktivitetsvekst beskrives som å ikke være bærekraftige over tid, og flere aktører innen helsesektoren har fremmet et ønske om at kompensasjonsgraden skal være 100 prosent.

For lav kompensasjon over tid

Våre analyser tilsier at den historiske budsjettforutsetningen på 80 prosent har ledet til for lav kompensasjon over tid. Vår vurdering er imidlertid også at en budsjettsats på 100 prosent, som foreslått i Helse- og samhandlingsplanen, er for høyt for å kunne være en varig regel. Dette er særlig fordi det er all grunn til å anta at det finnes stordriftsfordeler innen sykehusdrift, som vil si at større sykehus i snitt er mer effektive enn mindre sykehus, og fordi en budsjettregel som ikke sammenfaller med dette kan lede til at sykehusene har begrensede insentiver til å endre organisering og arbeidsform over tid.

Våre analyser viser videre at det er et teoretisk potensial for effektivisering for sykehusene. Det er imidlertid ikke, på grunnlag av analysene, mulig å si hvordan eller i hvilken grad dette lar seg realisere. Analyser av produktivitetsutvikling viser blant annet at produktivitetsveksten i sykehusene har vært svært lav de siste ti årene. Observerte forskjeller i effektivitet kan skyldes forhold som sykehusene bare i begrenset grad kan påvirke alene, slik som for eksempel i) sykehusstruktur og politiske føringer på hvordan oppgavene skal løses, ii) arbeidstidsordninger som hindrer effektiv bruk av rom og utstyr, iii) kostnader knyttet til beredskap, iv) forsknings- og utdanningsaktivitet, v) kostnader knyttet til samspill med kommunehelsetjenesten og så videre.

Overkorreksjon

Likevel er det ikke urimelig å anta at deler av de observerte effektivitetsforskjellene kan la seg realisere for eksempel gjennom en annen organisering av virksomheten som sykehusene selv kan påvirke. Riksrevisjonen har pekt på behovet for nye arbeidsmåter, herunder mangelfull bruk av digitale løsninger og et etterslep i investeringer til sykehusbygg. Over tid har det vært en betydelig bemanningsøkning som problematisert av Helsepersonellkommisjonen. Bemanningen kan ikke holde tritt med aktivitetsveksten og en produktivitetsvekst er nødvendig.

Samlet sett er vår konklusjon at aktivitetsveksten i sykehus har vært underfinansiert over tid, men at nåværende planer ser ut som en overkorreksjon. Derfor anbefalte vi en budsjettsats på 90 prosent kompensert aktivitetsvekst i rapporten, fremfor endringsforslaget på 100 prosent som Helse- og samhandlingsplanen har lagt frem.

Mulig interessekonflikt: HOD har vært oppdragsgiver for den omtalte utredningen.

Forfattere: 

Erik Magnus Sæther, Oslo Economics

Anders Modum Bilet, Oslo Economics  

Halvard Sandvik Jansen,  Oslo Economics 

Sverre A.C. Kittelsen,  Frischsenteret 

Kjartan Sarheim Anthun,  SINTEF og NTNU

Jon Magnussen,  NTNU og St. Olavs hospital