Studie: – Lav risiko for infeksjonsrelaterte innleggelser med rituksimab
Seks prosent av pasientene som fikk behandling med legemiddelet ble lagt inn på grunn av infeksjoner innen fem år, viser en studie utført ved Haukeland universitetssjukehus.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
ECTRIMS 2022, AMSTERDAM (Dagens Medisin): Multippel sklerose (MS) rammer sentralnervesystemet og fører til at myelinet, som skal sørge for raske signaler fra nervetrådene og ut i kroppen, ødelegges. Legemiddelet rituksimab er et av flere legemidler som benyttes for å bremse utviklingen av sykdommen.
Tidligere har en stor svensk studie publisert i JAMA Neurology påvist en høyere rate for alvorlige infeksjoner for pasienter som fikk denne behandlingen, sammenlignet med andre medikamenter.
Resultater fra norske MS-pasienter kan tyde på at det er et fåtall som får infeksjoner som fører til sykehusinnleggelse.
Lav rate
Den retrospektive studien inkluderer alle MS-pasienter som ble satt på rituksimab ved Haukeland universitetssjukehus i perioden 1. januar 2017 til 1. juli 2021. Pasientene ble fulgt opp jevnlig og det ble foretatt blodprøver med seks måneders mellomrom.
Totalt 556 pasienter ble inkludert i studien. 515 pasienter med attakkvis MS (RRMS) og de resterende med progressiv MS.
Bivirkningene som er kartlagt i studien er infeksjoner som førte til sykehusinnleggelse og ulike former for bivirkninger som kan gi sårbarhet for infeksjoner (hypogammaglobulinemi, alvorlig lymfopeni og alvorlig nøytropeni).
5,9 prosent av pasientene ble lagt inn med infeksjoner, viser en forskningsoppsummering, et abstrakt, som ble publisert i forbindelse med den pågående europeiske MS-kongressen ECTRIMS 2022.
Forskerne konkluderer med at pasienter som fikk rituksimab i opptil fem år hadde en lav rate for infeksjoner som førte til sykehusinnleggelse.
– Trygt legemiddel
Resultatene presenteres i en poster på den årlige europeiske MS-kongressen torsdag.
– Budskapet er at dette er et trygt legemiddel med lav risiko for infeksjon som krever sykehusinnleggelse, sier Jakob Rishovd Karlowicz.
Han er medisinstudent ved Universitetet i Bergen og har reist ned til Amsterdam for å presentere resultatene sammen med medstudent Mattias Klakegg.
Studentene har jobbet med studien som en del av medisinstudiet ved Universitetet i Bergen, med professor Kjell-Morten Myhr som veileder.
Det er imidlertid noen begrensninger ved funnene.
– Dessverre har vi ikke noen kontrollgruppe, så vi har ikke et sammenligningsgrunnlag. Vi skulle gjerne ha sammenlignet med vanlige innleggelsestall, sier Klakegg.
Flest får gammaglobulin-mangel
I abstraktet konkluderes det også med at det er en lav rate for hematologiske avvik.
Den vanligste bivirkningen blant pasientene (10,8 prosent) var hypogammaglobulinemi. Dette er en tilstand hvor pasienten lager for lite gammaglobulin, en type proteiner i blodet som inngår i immunsystemet. Tilstanden kan gjøre pasientene sårbare for infeksjoner.
Cirka én av ti med hypogammaglobulinemi fikk infeksjon.
– Tidligere studier har vist at pasienter med hypogammaglobulinemi har en økt infeksjonsrisiko, men disse studiene har ikke tatt hensyn til en tidsrelasjon. Man tenker at man får hypogammaglobulinemi, og så utvikler en infeksjon. Når vi ser på dette med et tidsaspekt finner vi ingen slik sammenheng, sier Karlowicz.
– Så det betyr at det ikke nødvendigvis er en økt infeksjonsrisiko. Men det er så klart viktig å monitorere dette.
Klakegg legger til at det blir viktig å følge pasientene videre.
– Vi har fulgt pasientene i fem år. Vi vet ikke hvordan det går i for eksempel et tiårsperspektiv.
Økende bruk
Til tross for at rituksimab benyttes mot MS, er ikke medikamentet formelt godkjent som behandling mot denne sykdommen. Medisinen har likevel vært brukt i denne settingen over tid utenfor godkjent bruksområde, «off label»-forskrivning.
Det at legemiddelet har blitt brukt selv om det ikke har foreligget en markedsføringstillatelse for denne bruken, har ført til debatt.
I 2019 ga direktørene i helseregionene tommelen opp for at sykehusene skulle å fortsette med bruken av legemiddelet, som er betydelig billigere enn andre behandlingsalternativer. De siste årene har bruken av medisinen økt i Norge.
Begrunnelsen for å bruke medisinen har i stor grad vært bygget på svenske registerdata. I sommer publiserte svenske forskere studiedata i The Lancet Neurology som viste signifikant lavere risiko for attakker for pasienter som fikk dette legemiddelet enn pasienter som fikk behandlingen den ble sammenlignet med.
Det pågår i disse dager to norske studier som sammenligner rituksimab med andre legemidler. Den ene studien satte nylig stopp for inklusjon av nye pasienter, og er igang med to års-oppfølging.
Jakob Rishovd Karlowicz og Mattias Klakegg oppgir ingen interessekonflikter i forbindelse med saken.