Fant ulikheter mellom sykehus i seponering av medisin

ECTRIMS 2022, AMSTERDAM (Dagens Medisin): Hilde Norborg, lege og stipendiat ved klinisk institutt ved Universitetet i Bergen, presenterte to e-postere under årets utgave av Europas største multippel sklerose (MS)-kongress ECTRIMS i Amsterdam.

Hun er førsteforfatter på en studie som har undersøkt hvordan sykehustilhørighet spiller inn i behandlingstid med dimertylfumarat, og på en studie på mulig ny spastisitetsbehandling for personer med MS.

Studien «Effect of treating hospital on discontinuation rates of dimethyl fumarate in multiple sclerosis» har tatt for seg fem norske sykehus og undersøkt forskjeller for når i sykdomsforløpet og hvor fort behandling med dimertylfumarat avsluttes.

– Det er forfattet flere artikler om hvor lenge pasienter står på disse preparatene, og det varierer veldig fra land til land, sier Norborg.

Data ble hentet fra det norske MS-registeret. Informasjon om oppfølging av MS-pasientene ble samlet inn via en spørreundersøkelse besvart av leger og sykepleiere på de inkluderte sykehusene. En regresjonsanalyse ble utført for å undersøke seponeringsrater og variasjon mellom sykehusene.

Studien startet som et samarbeid med Tobias Sejbæk, lege i Danmark. Ønsket har vært å slå sammen registrene i Danmark og Norge på dette området.

Les også: Studie: – Lav risiko for infeksjonsrelaterte innleggelser med rituksimab

Fant variasjon

I e-posteren som presenteres på ECTRIMS er det bare data fra norske sykehus inkludert. Men Norborg sier det kommer en forskningsartikkel som vil inkludere data fra både Danmark og Norge.

Forskerne har sett på sykdomsaktivitet i studieperioden, men ikke etter bytte av behandling. For studiepasientene hadde forskerne hjelp av hvert sykehus til å fylle inn data i registeret, hvis det manglet.

Studien finner at det er variasjon i seponeringsrater mellom sykehus, selv når det er justert for individuelle faktorer.

– Vi ser at det er forskjell i hva som rapporteres, på hvor mange som står på behandling og andel som slutter på grunn av behandlingssvikt eller bivirkninger.

– Nå skal vi se videre på organisatoriske faktorer som har effekt på dette. Vi skal også undersøke om oppfølgingen av pasienter kan forklare variasjonen.

Norborg sier hun vil være forsiktig med å si hva funnet betyr med tanke på likeverdig behandling.

Hun forteller at i del to av studien, som det nå jobbes med, så vil det gjennomføres intervjuer. Da vil man kanskje få svar på hva som ligger bak tallene.

Les også: Beregning av hjernealder kan si noe om sykdomsstatus

Pilot-studie på støvel-behandling

Norborg har også presentert e-posteren på pilot-studien «A single center, open, non-controlled pilot investigation to evaluate the effects of intermittent negative pressure on spasticity and concomitant pain in patients with multiple sclerosis.»

I pilot-studien er støvel som gir negativt trykk testet ut på et begrenset antall personer med MS. Pasientene som deltok hadde spastisk muskulatur med økt stivhet i ben. Spastisitet kommer av en skade på sentralnervesystemet.

– Hvis personer med slik muskulatur beveger arm eller fot for raskt kan muskler trekke seg sammen. Det kan påvirke gangfunksjon og andre funksjoner. Det er vanskelig å behandle. Mange MS-pasienter får dette på grunn av sykdommen.

Totalt ble 43 pasienter vurdert for inklusjon. Ti pasienter ble registrert, hvorav åtte fullførte den fire uker lange behandlingen.

– For deltagelse i pilot måtte deltagerne ha prøvd annen behandling mot spastisitet uten å ha oppnådd effekt.

Pasientene testet støvelen, som egentlig er ment for personer med lav blodgjennomstrømning i bena, en time om morgen og en time om kvelden.

– Resultatene er til dels oppløftende. Samlet sett var det en reduksjon i selvrapportert spastisitet og smerte. Gangtest viste at de klarte å gå noe lengre distanse etter behandling med støvelen.

Les også: MS-pasienter responderer bedre på koronavaksine enn tidligere vist

Kan bli tilleggsbehandling

Norborg forteller at forskerne hadde oppfølging med deltagerne lengre enn fire uker, og så at det var mulig å tilpasse behandling til tidspunkt på døgnet som passet deltagerne.

– Det er mulig å variere når støvelen brukes uten å miste effekt. Støvelen virker å være trygg å bruke, det er ikke funnet store bivirkninger.

Hun sier at produsentene av støvelen nå forbereder en større studie av symptombehandling hos personer med MS.

– Dette er personer som har vært plaget av disse symptomene lenge. De gikk ikke vekk med denne behandlingen, men deltagerne opplevde en reduksjon i symptomer. Hvis det samme vises i en større studie kan dette bli en tilleggsbehandling for personer med spastisk muskulatur.

Interessekonflikt: Hilde Norborg opplyser at studien «Effect of treating hospital on discontinuation rates of dimethyl fumarate in multiple sclerosis» er finansiert av Biogen. Studien «A single center, open, non-controlled pilot investigation to evaluate the effects of intermittent negative pressure on spasticity and concomitant pain in patients with multiple sclerosis» er finansiert av selskapet Otivio AS.