Studie: Medisiner mot tretthet hos MS-pasienter virker ikke. – Jeg er litt skuffet

Tretthet (fatigue) er et av de vanligste følgesymptomene på MS, men også blant de mest utfordrende å behandle.  

Professor Bardia Nourbakhsh ved Johns Hopkins University og hans kolleger har undersøkt effekten av tre ulike medikamenter som ofte brukes for å behandle MS-relatert tretthet og sammenlignet dem med hverandre og placebo-behandling.

De la frem funnene under MSVirtual2020, den viruelle MS-kongressen som begynte denne helgen og fortsetter 26. september.

• Norske eksperter oppsummerer siste nytt fra kongressen på DM Arena Digital: Post ECTRIMS/ACTRIMS og MS-behandling etter covid-19, den 30. september. 

I den randomiserte og dobbeltblindede multisenterstudien «Treatment of Fatigue With Methylphenidate, Modafinil and Amantadine in Multiple Sclerosis»,  fikk pasienter med MS-relatert tretthet enten det antivirale stoffet amatadin, modafinil, som brukes til behandling av narkolepsi, ADHD-medikamentet metylfenidat eller placebo i opptil seks uker.

– Ikke effekt
Resultatene ble målt ved å bruke Modified Fatigue Impact Scale (MFIS) før behandlingsstart og da testpersonene hadde nådd den høyeste tolererte dosen. Sekundære utfall inkluderte mål av søvnighet, bivirkninger og maksimal tolerert dose av hver medisinering.

Totalt 141 pasienter ble registrert og tilfeldig tildelt ett av fire medikamenter. Data fra 136 av dem ble analysert i det primære resultatet.

De estimerte gjennomsnittsverdiene for MFIS ved start og slutt var 51,3 ved oppstart og 40,7 med placebo, 41,2 med amantadin, 39,0 med modafinil og 38,7 med metylfenidat.

Flere bivirkninger
Sammenlignet med placebo-gruppen rapporterte derimot flere av deltakerne bivirkninger mens de tok amantadin, modafinil og metylfenidat.

Forskerne konkluderer med at ingen av de tre legemidlene virker bedre enn placebo når det gjelder å forbedre MS-relatert tretthet, men at disse medisinene derimot forårsaker hyppigere bivirkninger.

Resultatene av denne studien støtter derfor ikke en vilkårlig bruk av amantadin, modafinil og metylfenidat til behandling av tretthet ved MS, oppsummeres det.

– Skuffende
Øivind Fredvik Grytten Torkildsen, overlege og professor på Nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, er overrasket over resultatet.

– Jeg er litt skuffet egentlig. Men det er jo en forholdsvis liten studie, med små grupper som har prøvd ut de ulike legemidlene, så jeg synes man skal være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner, sier han til Dagens Medisin

Torkildsen viser til andre studier som viser det motsatte av den amerikanske, deriblant en metaanalyse utført av kinesiske forskere ved Institute of Clinical Pharmacology, der det slås fast at modafinil er en effektiv farmakologisk behandling av MS-tretthet.

Han har selv skrevet ut det sentralstimulerende legemiddelet modafinil til enkelte av sine pasienter, basert nettopp på tidligere studier.

–  Noen opplever bedring, andre ikke. Vi er jo ganske restriktive med å skrive ut sentralstimulerende legemidler. I tillegg er denne medisinen ganske dyr fordi den ikke gir rett til refusjon, nettopp av den grunn av det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon på effekt. Så de få av mine pasienter som bruker det, har såpass god effekt at de er villige til å betale selv. 

Torkildsen har ikke skrevet ut verken amantadin eller metylfenidat til sine pasienter.

Setter ikke to streker under svaret
Han understreker at han synes det er bra at studien er gjort, men vil ikke sette to streker under svaret riktig ennå.

– Fatigue er et av de vanskeligste symptomene å måle, vurdere og behandle. Det er mulig at subgrupper av pasienter har effekt, som man ikke klarer å få frem i denne typen studier. Jeg ser frem til at studien blir publisert i sin helhet, slik at vi kan vurdere datagrunnlaget bedre.

– Viktig funn
– Dette er et viktig funn som føyer seg inn i data fra ulike studier og oppsummeringer om behandling av MS fatigue, mener Stine Marit Moen, overlege og leder for forskning og utvikling ved MS-Senteret Hakadal. 

– Det konkluderes igjen med at vilkårlig bruk av slike preparater ikke har dokumentasjonsgrunnlag ved MS-relatert fatigue. Samtidig pekes det på i plenumssesjon med oppsummering om MS fatigue at det nå gjentakende er påvist lovende effekter av både kognitive adferdsterapier og -strategier og fysisk trening. Der er det nå dokumenterte effekter gjennom flere typer studier, moderate effektstørrelser for noen, men det er noe helt annet enn ingen behandlingsmuligheter, fortsetter hun. 

Mener det finnes bedre alternativer 
Moen peker videre på at ingen enkeltstående fatigue-behandling er konkludert som mest effektiv generelt for alle med MS.

– Utfordringene på feltet er å forstå mer av mekanismene involvert i MS-relatert fatigue, få bedre måleverktøy og adressere persontilpasset den enkeltes fatigue med tanke på potensielle underliggende og bidragende faktorer. Mange studier har til nå bare adressert fatigue ved MS som et sekundært endepunkt. Data fra studier med MS-relatert fatigue som primært endepunkt, samtidig som man søker nye, mer egnede måleverktøy i MS-studier for å komme videre med fatigue-spørsmålene er oppløftende, sier hun. 

Hun er overrasket over at det fortsatt tilfeldig prøves ut slike medikamenter ved MS-relatert fatigue.

– Det er viktig med studier som undersøker sikkerhet og effekt på preparater som tidvis brukes i klinisk praksis på tross av manglende dokumentasjonsgrunnlag. Når det igjen og igjen feiler og man ikke finner dokumentasjon for bruk, er det viktig med informasjon om det – særlig når det finnes andre behandlingsmuligheter som spekteret med kognitiv adferdsterapi og fysisk trening med dokumenterte effekter, avslutter hun.