Legemiddel som fremmer remyelisering ved MS kan ikke brukes

Under MSVirtual denne helgen la forsker William Brown frem resultatene fra en fase 2a-studie fra Cambridge Centre for Myelin Repair ved University of Cambridge der de har undersøkt om bexarotene, en retinoid X reseptor (RXR)-agonist, kunne ha effekt på remyelinisering hos pasienter med relapserende multippel sklerose (RRMS).

Norske eksperter oppsummerer siste nytt fra kongressen på DM Arena Digital: Post ECTRIMS/ACTRIMS og MS-behandling etter covid-19, den 30. september. 

Hjernen har evne til å regenerere nytt myelin etter myelinskade ved å remyelinisere aksonene. Økt remyeliniseringen hos MS-pasienter kan dermed tenkes å bidra til redusert sykdomsprogesjon hos pasientene.

– Derfor kan medisiner som fremmer remyelinisering være et viktig supplement til eksisterende MS-medisiner.  Det er tidligere vist at RXR-gamma agonister kan fremme remyelinisering i dyremodeller, forklarer Agnes Elisabeth Nystad, som nylig disputerte for doktorgraden med avhandlingen «Effects og calcitriol and fingolimod on remyelination in the cuprizone model».

I en dobbeltblindet, placebokontrollert fase 2a-studie ble deltakere i alderen 18-50 år med RRMS, som hadde vært stabile på dimetylfumarat i minst seks måneder, randomisert til bexaroten eller placebo i seks måneder. 

Sterke funn
Primærutkommet av studien var negativt. 

– Årsaken til det er at de observerte behandlingseffektene vi så var mindre en 15 prosent av hva vi hadde lagt til grunn, forklarer William Brown under en pressekonferanse i forbindelse med den digitale MS-konferansen. 

– Dette er imidlertid ikke så rart, fordi vi så etter forandringer på pasientnivå, legger han til.  

Utforskende analyser derimot, viste at pasienter som fikk bexarotene hadde økt remyelinisering sammenlignet med placebo målt både med lesjonsbyrde på magnetisation transfer ratio (MTR) og redusert visuelt fremkallede responser (VEP) latenstid ved start og slutt. 

– Det er ikke svært gode metoder for å kvantifisere remyelinisering hos MS-pasienter. Per nå er elektrofysiologiske målinger (VEP) den metoden som måler graden av remyelinisering best. I tillegg til VEP er også MTR en egnet metode. I denne studien er både MTR og VEP brukt til å kvantifisere graden av remyelinisering, noe som styrker funnene, mener Agnes Nystad, som tidligere har vært tilknyttet Nasjonal Kompetansetjeneste for multippel sklerose og for tiden er i LIS1-tjeneste ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Alle fikk bivirkninger
Alle pasientene i Cambridge-studien som fikk bexaroten opplevde bivirkninger. Særlig sentrale bivirkninger var lavt stoffskifte og hypertriglyseridemi, en tilstand med forhøyede triglyseridverdier i blodet, som regnes som en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, samt utslett og nøytropeni, en tilstand hvor antallet nøytrofile (en type hvite blodceller) i blodet er lavere enn normalt.

– Fordi det var flere alvorlige bivirkninger av bexarotene, er det lite sannsynlig at denne medisinen er egnet som remyeliniseringterapi hos MS-pasienter, sier hun.

Det samme konkluderer forskergruppen fra Cambridge med, når de i sin konklusjon skriver at selv om bexaroten faktisk fremmer remyelinering hos personer med multippel sklerose, utelukker legemiddelets sikkerhetsprofil en utstrakt bruk.

Ikke bare negativt
Det at studien faktisk viser at det er mulig å fremme remyelinisering hos MS-pasienter, er likevel positivt, understreker Nystad:

– I tillegg kan studien legge grunnlaget for å utvikle spesifikke RXR-agonister, med færre bivirkninger som kan tenkes å ha effekt på remyelinisering hos MS-pasienter.

Det er gjennomført få remyeliniseringsstudier og studier som dette gir mer erfaring og legger grunnlaget for fremtidige studier.

– I fremtiden vil flere kliniske studier på remyelinisering være viktig for å utforske potensialet til remyeliniserende terapi innenfor MS, oppsummerer hun.