Forsiktig optimist til funn i studie om hjernetrening ved MS

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Moen var overlege ved ME-senteret. Det riktige er MS-senteret. 

Under MSVirtual2020, den viruelle MS-kongressen som begynte denne helgen og fortsetter 26. september. presenterte dr. Daniela Pinter ved Universitetet i Graz i Østerrike funn fra en pilotstudie som tyder på at neurofeedback-trening hjemme har god effekt på personer med multippel sklerose (MS). 

• Norske eksperter oppsummerer siste nytt fra kongressen på DM Arena Digital: Post ECTRIMS/ACTRIMS og MS-behandling etter covid-19, den 30. september. 

Neurofeedback, eller EEG-biofeedback, er en vitenskapelig metode som består i å trene hjernen ved hjelp av visuell feedback fra dataskjermen, for å få den til å fungere bedre. Hjernens aktiviteter måles ved hjelp av elektroder og hjernen trenes over tid for å kunne skape endringer.  

Fant kognitiv forbedring
De østeriske forskerne har undersøkt om nevrologiske pasienters kognitive funksjon bedres etter at de har gjort nevrofeedback-trening hjemme i en periode på 3-4 uker.

De 14 pasientene som deltok i forsøket, utførte 10 treningsøkter over en periode på tre til fire uker i sitt eget hjem.

Pasientene var ved oppstart sammenlignbare med hensyn til kjønn, alder, utdannelse, sykdomsvarighet, fysisk og kognitiv funksjon og T2-lesjonsbelastning.

Det ble tatt MR både før og etter treningen.

Sju av 14 av dem klarte å regulere hjernerytmen sin ved å motta visuell tilbakemelding og viste kognitive forbedringer etter trening med nevrofeedback.

De sju ikke-responderende fikk ingen forbedring i kognitiv funksjon. 

Men forskerne mener likevel å kunne fastslå at nevrofeedback-trening kan føre til kognitiv forbedring og føre til endringer i hjernens mikrostruktur og funksjon.

– Fortjener å bli undersøkt videre
Stine Marit Moen, overlege og leder for forskning og utvikling ved MS-senteret Hakadal betegner studien som «liten og eksplorativ», men synes den virker lovende og mener funnene fortjener å bli undersøkt videre i større studier.

– Avansert MRI ble brukt for å undersøke mulige strukturelle og funksjonelle forandringer relatert til intervensjonen. Halvparten var respondere og klarte å benytte konseptet. De kom i en konsentrert modus der man fant resultater som kan indikere kognitiv forbedring og neuroplastiske effekter. Halvparten var non-respondere, og de klarte ikke å komme i nødvendig konsentrasjonsmodus, selv ikke etter ti sesjoner, forklarer hun.

Behandlingen var hjemmebasert og gitt som «telerehabilitering» med 20 minutters seanser hvor man ikke måtte bli forstyrret og være fullt konsentrert.

– Både EEG-aspektet og selve løsningen ved denne kognitive intervensjonen skulle jeg likt en «live-demonstrasjon» av for fullt ut forstå detaljene i. 

– Uansett er dette et eksempel på potensial og nye muligheter for videre studier på kognitiv rehabilitering, spesielt å finne mer ut av hvem som er tilgjengelige for ulike typer intervensjoner, sier Moen.  

En utfordring
Per i dag er det en utfordring internasjonalt å gi målrettet kognitiv rehabilitering til en heterogen MS-gruppe da man ikke har avansert MRI i rutinebruk og nevropsykologisk MS-testkompetanse er begrenset.

– Løsninger som kan benyttes hjemme er også en fordel for mange, men det gjenstår mer arbeid for å underbygge og teste funnene i denne piloten. Varighet av beskrevne effekter er også et spørsmål som må undersøkes, oppsummerer hun.