Ikke farlig med stamcellebehandling etter langvirkende behandling

DAGENS MEDISIN (ECTRIMS): Hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) er trygt og effektivt for pasienter som tidligere er behandlet med langtidsvirkende MS-behandling, som alemtuzumab, rituksimab eller kladribin.

Det viser en studie som tar utgangspunkt i historiske data på pasienter som har fått stamcellebehandling i Sverige og Norge.

Lege i spesialisering Silje Stokke Kvistad ved Haukeland universitetssykehus er førsteforfatter på posteret, som er tilgjengelig digitalt under årets ECTRIMS-kongress.

Du ser hele posteren her, ved å søke på P952.

104 pasienter
Totalt inkluderte studien 104 pasienter som ble fulgt opp i gjennomsnittlig 39,5 måneder. 

Av disse hadde 6 byttet fra alemtuzumab, 2 fra kladribin og 18 fra rituksimab. Resten av kohorten hadde gått på behandlinger med mer kortvarig effekt, eller ingen behandling. 

Den mest vanlige bivirkningen var nøytropen feber, som oppsto hos 69 av pasientene. 

Totalt oppnådde 84 pasienter NEDA-3-status, mens 20 pasienter i kohorten hadde tegn på sykdomsaktivitet. 

Alle pasientene som gikk på langvarig sykdomsmodifiserende behandling (DMT) før studien oppnådde NEDA-3-status. 

– NEDA-3 er no evidence of disease activity. Det betyr at pasientene ikke har nye attakker, nye MR lesjoner eller økning i EDSS funksjonsskår, sier professor Øivind Torkildsen ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Han er sisteforfatter på studien. 

Viktig endring
Torkildsen, som er ansvarlig for å undersøke stamcelletransplantasjon for MS-pasienter i RAM-MS-studien på Haukeland, mener dataene bidrar med praktisk informasjon. 

– Den praktiske konsekvensen av dette arbeidet er at vi nå tillater at pasienter som kommer inn i RAM-MS, kan ha gått på rituksimab tidligere. 

Torkildsen forklarer at man har vært redd for å bruke stamcelletransplantasjon etter langtidsvirkende behandlinger, fordi man vet at behandlingene har langvarig effekt og derfor har tenkt at pasientene kan få mer komplikasjoner. 

– Stamcelleeksperter som Richard Burt har vært ute og advart mot dette. Vi ser i dataene fra Norge og Sverige at det har gått bra for de som fikk langtidsvirkende behandlinger. Pasientene har ikke fått mer komplikasjoner enn dem som har brukt annen tidligere behandling. Sammenligner man langtvirkende behandling med sykdomsaktivitet, kan effekten se ut til å være bedre for dem på langtvirkende behandling.  

– Tallene er små, så vi kan ikke si noe sikkert. Men langtvirkende behandling før stamcelletransplantasjon ser ikke ut til å være farlig. 

Interessekonflikter: Øivind Torkildsen og forskningsmiljøet i Bergen driver RAM-MS, som er en studie på stamcelletransplantasjon for pasienter som til tross for annen MS-behandling får sykdomsaktivitet.