Fant økt risiko for depresjon ved svangerskap hos noen mødre med MS

Under MS Virtual 2020, den virtuelle utgaven av samkongressen til ACTRIMS/ECTRIMS presenteres posterne digitalt, med muntlig presentasjon ved siden av.

Karine Eid, stipendiat ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, var en av forskerne som presenterte poster på den virtuelle kongressen.

Forskningsprosjektet til Eid tar utgangspunkt i observasjonsdata fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) til Folkehelseinstituttet.

– Undersøkelsen har data fra 1999 til 2008, men det er fremdeles oppfølging av barn og ungdom, så dette er jo en pågående studie.

FHI-undersøkelsen inneholder informasjon om 95.000 mødre.

Trakk ut 546 mødre
Eid forklarer at de har undersøkt 546 av disse, der 140 har blitt diagnostisert med MS før og 406 diagnostisert etter at de deltok i undersøkelsen.

– Vi undersøkte om de hadde svangerskapsdepresjon, og så på om de hadde fått diagnostisert MS, eller hvor lenge etter svangerskapet de fikk diagnosen.

Et av funnene i studien var at dem som allerede har en MS-diagnose, eller fikk en diagnose før eller rett etter fødsel hadde økt risiko for depresjon.

Eid forklarer at de definerer svangerskapsdepresjon som depresjon opptil ett år etter svangerskapet.

Forskjell etter fem år
– Vi så også at de som får sitt første symptom innen fem år har økt risiko for depresjon i svangerskapet. De som har sitt første symptom fem år eller mer etter svangerskapet, hadde ikke økt risiko for depresjon, forklarer Eid.

Forskeren forteller at de synes funnet er interessant, blant annet fordi tidligere studier har funnet at dem som får MS opplever mer angst og depresjon, og hyppigere søker helsehjelp, sammenlignet med andre personer.

I studien undersøkte forskerne også en gruppe pasienter som fikk symptomdebut under svangerskapet, men fikk diagnosen senere.  

– Denne gruppen hadde ikke økt risiko for svangerskapsdepresjon. Dette var et litt motstridende funn, og vi er usikre på hva det skyldes. Gruppen hadde påfallende lang tid fra første MS symptom til diagnose sammenlignet med gruppen som får første MS-symptom innen 5 år. Vi lurer derfor på om denne gruppen, som ikke hadde økt risiko for depresjon, kan ha en mer benign MS, sier Eid.

– Subgruppe med økt risiko
– Vi så også på en subgruppe på 35 pasienter som fikk en diagnose det første halvannet år etter fødselen. De hadde økt risiko for depresjon både 6 og 18 måneder etter fødsel.

18 måneder etter fødsel hadde 42 prosent av de 35 pasientene svangerskapsdepresjon.
Eid påpeker at disse dataene er fra en liten gruppe pasienter, og slik sett tolkes med det i mente.

Forskeren forteller at de heller ikke har detaljert informasjon om MS-sykdom og alvorlighet for pasientene som observeres i studien, kun hvor lenge de har hatt en MS-diagnose.

– Vi antar at de som har diagnosen er i den friskere delen av MS-populasjon, ettersom de har kapasitet og mulighet til å bli gravide.

For videre forskning har Eid planer om å se på andre typer komplikasjoner i svangerskap, og vil undersøke mer generelle svangerskapsutfall.

Første kongress
– Hvordan er det å presentere prosjektet ditt på en digital kongress?

– Jeg har aldri vært på kongress før, så det er et litt rart første møte. Vi får jo ikke snakket med så mange, som jeg antar man ellers ville gjort på en kongress. Jeg vet heller ikke hvor mange som har sett presentasjonen. Det er kanskje en litt høyere terskel å snakke sammen på en slik virtuell kongress

Eid ser imidlertid noen fordeler med digitale møter.

– Innholdet er jo der tilgjengelig lenger. Det er mulig å se det flere ganger. Så det er klart en fordel.

Og så er det søkbart. Da slipper man å gå i en jungel av plakater.