Tre av fire blir kvitt type 2-diabetes etter fedmekirurgi

BARCELONA/EASD: I studien, som ble presentert under den europeiske diabeteskonferansen i Barcelona, har de norske forskerne undersøkt effekten på forekomst av type 2-diabetes etter to ulike fedmeoperasjonsmetoder.

– Den ene metoden er klart bedre med tanke på forekomst av type 2-diabetes etter fedmekirurgi. Både sleeve gastrektomi og gastrisk bypass ga bedret blodsukkerkontroll, men gastrisk bypass ga klart bedre effekt på type 2-diabetes enn sleeve gastrektomi ett år etter operasjon, sier overlege Dag Hofsø ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold.

Han er hovedansvarlig for undersøkelsen som ble lagt frem under den store diabeteskonferansen EASD i Barcelona.

– Allerede etter 34 uker ser vi signifikante forskjeller mellom pasientene som er operert med hver av de to operasjonsmetodene. Etter ett år var 75 prosent av pasientene kvitt sin type 2-diabetes etter gastrisk bypass mot 48 prosent etter sleeve gastrektomi, sier Hofsø.

Mer enn 100 pasienter
I Oseberg-undersøkelsen, som er unik i sitt slag, er 109 pasienter med alvorlig fedme og type-2 diabetes operert med en av de to operasjonsmetodene. Studien er en randomisert kontrollert trippel-blind studie. Pasientene er kontrollert etter henholdsvis fem, 16, 34, og 52 uker. Gjennomsnittspasienten var 48 år, hadde kroppsmasseindeks (KMI) på 42 kg/m², hadde hatt type 2- diabetes i rundt fem år og hadde HbA1c på rundt åtte.

Noe flere kvinner enn menn er med i studien. Én pasient i hver gruppe droppet ut av studien i løpet av det første året.

Resultatene taler sitt tydelige språk. Etter ett år hadde 40 av 53 av pasientene som var operert med gastrisk bypass, full remisjon av sin type 2-diabetes. Gjennomsnittlig vekttap var på 29 prosent. Tilsvarende tall for pasienter etter sleeve gastrektomi var henholdsvis 26 av 54 pasienter, og 23 prosent.

Forskjellene i vekttap begrunnes i operasjonsmetodikken. Ved gastrisk bypass sjalter kirurgene ut det aller meste av magesekken ved å koble om tarmløpet. Ved sleeve gastrektomi fjernes omkring 80 prosent av magesekken, mens tynntarmen forblir intakt.

Større vekttap
Hvorfor effekten på type 2-diabetes er signifikant bedre ved gastrisk bypass enn sleeve gastrektomi, har Hofsø ikke en sikker forklaring på.

– Det er større vektnedgang ved gastrisk bypass. Dette forklarer sannsynligvis noe av effekten. Vekttap gir bedret insulinfølsomhet og resultatene fra vår studie tyder på at det er bedre insulinfølsomhet i leveren etter gastrisk bypass enn etter sleeve gastrektomi.

Hofsø forteller at det tidligere er vist store endringer i tarmhormoner, blant annet kraftig stigning i GLP-1 som stimulerer insulinsekresjon, etter gastrisk bypass. Dette mener han også kan være med på å forklare forskjellene.

– Endringer i tarmens mikrobiota kan også ha betydning, sier han.

Nordisk samarbeid
Hofsø og hans forskergruppe samarbeider nå med forskergrupper både i Gøteborg og i København.

– Vi er i gang med å kartlegge tarmens mikrobiota, for å finne ut mer om eventuelle mekanismer som kan ligge bak den høyere remisjonsrate av type 2-diabetes etter gastrisk bypass enn etter sleeve gastrektomi, sier Hofsø.

I studien som ble presentert under EASD, har forskerne også utført både intravenøse og perorale glukosetoleransetester. Resultatene fra de intravenøse testene har ikke vist forskjell i bukspyttkjertelens evne til å produsere insulin. Nå skal forskerne se nærmere på resultatene fra de orale testene.

– Det innebærer også måling av tarmhormoner, sier Hofsø.

– Forhåpentligvis vil resultatene gi en dypere forståelse av mekanismene som ligger bak de forskjellene vi finner mellom operasjonsmetodene.

Undersøker langtidseffekt
– Vil effekten dere ser etter ett år, holde seg videre?

– Det er noe av det vi skal se nærmere på. Derfor følger vi pasientene i fem år. Vi vet at mange vil gå noe opp i vekt igjen. Dette kombinert med økende alder kan gjøre at noen får tilbake sin type 2- diabetes.

– Ville overvektige som går ned tilsvarende i vekt, ha fått samme effekt uten operasjon?

– Ja, mange ville opplagt det, men det er også mulig at operasjonene har andre positive vektuavhengige effekter.

– Mener du at flere alvorlig overvektige pasienter med type 2-diabetes bør opereres etter resultatene dere har funnet?

– Fedmekirurgi dreier seg om mer enn det å bli kvitt diabetes og gå ned i vekt. Slike operasjoner har bivirkninger og indikasjonen for kirurgi må vurderes nøye, sier Hofsø.

Og han legger til:
–  Når det er sagt, synes jeg at det er viktig at pasientens behandlere diskuterer muligheten for fedmeoperasjon dersom annen behandling ikke gir tilstrekkelig effekt.

Han påpeker at fedmekirurgi har vist redusert forekomst av mikro- og makrovaskulære komplikasjoner og død hos pasienter med type 2-diabetes. Det er videre sett at remisjon av type 2-diabetes etter fedmekirurgi er assosiert med redusert forekomst av mikrovaskulære komplikasjoner.

Viktig å vite
– Det er derfor viktig å vite hvilken operasjonsmetode som er den mest effektive. Det mener jeg vår studie har vist.

– Du sier at fedmekirurgi dreier seg om mer enn bare vekt og diabetes. Ser dere på andre tilstander i Osebergstudien?

– Ja, vi ser også blant annet på reflukssykdom, fettlever, beinhelse, kostvaner og livskvalitet etter de to operasjonsmetodene. Jeg ser virkelig frem til å kunne gi et mer helthetlig bilde av effektene av sleeve gastrektomi og gastrisk bypass på kort og lang sikt, sier Hofsø.